|
:: Hjem :: Slektsdatabase :: Bilder :: Linker :: Gjestebok |
|
|
|
|
|
Treff 2,901 til 2,950 av 4,381
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2901 | Hun var pike og han var gift mann | Familie: Kristian Johnsen / Hanna Tomine Jensdatter (F24605)
|
| 2902 | Hun var pike. Han var gift mann. | Familie: Erik Andreas Pedersen / Ane Dorthea Isaksdatter (F2989)
|
| 2903 | Hun var pike. Han var gift og hadde 2 uægte barn fra før. 1 i Melhus og 1 med pige Oleanna Andersdatter Sannes formentlig født i Hemnes. | Familie: Ole Nilsen / Petrine Johanne Hansdatter (F17710)
|
| 2904 | Hun var på Bodøe i Salten ved sin fars skifte i 1734. | Haagensdatter, Johanna (I4263)
|
| 2905 | Hun var på reise til Bergen. | Jonsdatter, Karen (I12381)
|
| 2906 | Hun var småbarnsmor og nygift da hun mistet sin første mann etter et uvær like før jul 1863. Hennes andre mann reiste til Amerika i 1882. Hun reiste ikke sammen med ham, men jeg antar at hun kom etter siden. | Jensdatter, Sara Margrethe (I22947)
|
| 2907 | Hun var søster til Anna Lovise Johanna Catrina Paulsdatter på Forsland. Vet ikke om det var hel eller halvsøster. Anna oppfostret sønnen Ole på Forsland. | Olsen, Eline Petrine (I59105)
|
| 2908 | Hun var tjenestejente i Udøen da hun fikk en jente utenfor ekteskap | Nilsdatter, Johanna Fredrikka (I14871)
|
| 2909 | Hun var ugift. I skiftet etter henne den 17/12 1781 sto det om Synneve Jensdatter "som en lang Tiid haver haft sit Ophold paa gaarden Tiøtøen og samesteds døde". | Jensdatter, Synneve (I4294)
|
| 2910 | Hun var ukonfirmert da hun fikk sønnen Christian. | Familie: Gabriel Pedersen / Anna Monsdatter (F8928)
|
| 2911 | Hun var ukonfirmert pike. | Familie: Peder Danielsen / Margrethe Olsdatter (F28402)
|
| 2912 | Husflidskonsulent for Møre og Romsdal og Sør- og Nord-Trøndelag i 23 år. | Walla, Arvid Magnus (I7347)
|
| 2913 | Husmandsenke, har ogsaa bidrag af hjelpefondet for forulykte fiskeres efterladte. | Johannesdatter, Karen Marie (I49629)
|
| 2914 | Husmann på Inner Fallet i Utskarpen. | Iversen, Iver Anker (I16199)
|
| 2915 | Hvis man ser i Hemnes bygdebok Gård og Slekt bind I, så står det at hun ble husmannskone i Dalosen! Dette er feil. Beviset for dette får vi hvis vi ser nøye etter i skiftet etter hennes foreldre den 7. august 1780. Der står det at Johannes Pedersøn Sjoneidet ble oppnevnt til formynder for henne. Etter at hun giftet seg ca. 1782 med Lars Christian Pedersen fikk ekteparet utbetalt hennes farsarv hos formynderen. Dette ble tinglyst den 26. mai 1785, der "gav Lars Christian Pedersen Holand, paa vegne af sin hustru Christiana Pedersdatter, avkald paa krav til hennes formynder Johannes Pedersen Sioneidet, for hennes arv etter foreldrene: Peder Jenssen og hustru af Utschorpen". Da Christiana trolovet seg i Herøy sto det i kirkeboken at hun var ifra "Udskorpen i Raen". Etter å ha giftet seg ble hun bosatt på Holand. | Pedersdatter, Chierstine (I1513)
|
| 2916 | Hvorfor han begynte å bruke etternavnet Hansen er ukjent. Hans mor fikk ham utenfor ekteskap, og hun døde da han var fire år gammel, så han vokste kanskje opp hos noen ved navn Hansen? | Hansen, Bastholm Wilhelm Rudolf (I72776)
|
| 2917 | I 1759 gjorde Elling Ane Jacobsdatter gravid. Ane hadde tjent på Øxningan en tid. De måtte gifte seg, og den første tiden som nygifte bodde de på Anes farsgård på Andøen. Der fødte Ane deres første barn. Ekteparet flyttet så til Herøyholmen, der de bodde fram til ca. 1777. Der fikk de tre barn til. Ca. 1777 flyttet Elling og Ane tilbake til Andøen. Elling fikk skjøte på en gårdpart der datert 8. sept 1777. Ifølge "Innrullerings-Mantall Helgeland 1766/1769" ved Svein Edvardsen var han "Brugbar" fysisk, og hadde et "godt Rygte". | Nielssøn, Elling (I1519)
|
| 2918 | I 1780 tjente hun hos sin onkel, enkemannen Joen Henrichsøn i Huusbye, det gjorde hun også i 1783 da onkelen druknet. Hun ble senere gift med Ejner Jacobsen Alsøen. | Josephsdatter, Margrethe (I1699)
|
| 2919 | I 1801 var Mallena gift på Stenhoug. Dette var hennes første ekteskap. 1803 ble hun enke. Sammen med ektemannen Johannes fikk hun åtte barn. | Hansdatter, Mallena (I2488)
|
| 2920 | I 1900 var hun budeie på Husbygodset, med ansvar for Ol' Larsæ-fjøsen. Sammen med Peder Andreas Andersen Hugelen fikk hun en sønn utenfor ekteskap i 1906. Hun ble gift i 1913 med Ivar Johan Jensen. | Andersen, Laura Elisabet Petrine (I599)
|
| 2921 | I skiftet etter Anna Margretha Hansdatter Astrup, som var barnløs har fire søstre, og deres etterkommere arvet henne. Alle søstrene het Hansdatter Astrup til etternavn. Dette gjorde at jeg i lang tid hadde registrert fem søstre, uten å vite hvem deres foreldre var. I en telefonsamtale med Arnt O. Åsvang ble jeg gjort oppmerksom på at faren til disse damene var Hans Tøgersen - med henvisninger til hvor jeg kunne finne stoff om ham. | Tøgersen, Hans (I4107)
|
| 2922 | i "Luleåkanten" | Karlsson, Aksel Fridtjof (I44904)
|
| 2923 | I 1444 var han blitt medlem av Norges rikesråd. | Tordsen Benkestok, Trond (I10699)
|
| 2924 | I 1527 bodde Karin i Hälsingland i Sverige. Da hertug Kristians (senere Kristian II) folk inntok Hamar og herjet bispegården, var hun og ektemannen på besøk hos hennes bror, biskopen. De unnslapp med nød og neppe til Sverige. | Jensdatter Schunch, Karin (I8298)
|
| 2925 | I 1569 tok han livet av Peter Adrianssøn Falkener med kniv! Se denne | Nielssøn Grøn, Christopher (I10932)
|
| 2926 | I 1688 og 1689 betaltete Hans Kyhn koppskatt for seg, hustru og to døtre. Det var bl. a. en amme i huset. Det er nok for den yngste datteren. | Kyhn, Hans (I17664)
|
| 2927 | I 1710 var Peder Olsøn i Wassdahl saksøt av Uldrich Brügmann Nippelberg "for hand har flaaed nefver i hans skoug". Peder møtte ikke til dette tinget, og ble pålagt å møte på det neste. På det neste tinget møtte Peder. Peder ble her frikjent fordi Uldrich ikke kunne bevise at det var Peder som hadde tatt never i hans skog. | Olsøn, Peder (I3380)
|
| 2928 | I 1711 ble Svend Olsøn utskrevet til kongens tjeneste i København, og i 1723 var han fremdeles i hovedstaden. | Olsøn, Svend (I4419)
|
| 2929 | I 1714 var han "I Kongens tieneste". | Anderssøn, Christen (I6086)
|
| 2930 | I 1716 ble han dømt til å "entvige fogderiet i 2 år" fordi at "han har begået 2 forargelige horerier straks efter hinanden". I 1719 ble han igjen stevnet for ikke å ha etterkommet den tidligere dommen. Det ble krevd at Jons jord skulle bli bøkslet bort til naboen Nils Clausen Lund. Jon unngikk dette etter flere saker, og drev sin part i Sør-Solvær fram til 1734. I foggdregnskapet for 1753 heter de: "Jon Christensen lever i alleryderste armod, farer om for at betle sit brød, møtte ikke, skylder 1 dlr. 80 sk." | Christensøn, Jon (I73455)
|
| 2931 | I 1719 var Saras nabo, Oluf Hanssøn, tiltalt fordi han hadde overfalt henne da hun skulle melke sin kyr. Han tok ifra henne børtreet, og banket henne opp med dette. Han mente at hennes kyr hadde spist av hans korn og høy. | Pedersdatter, Sara (I4432)
|
| 2932 | I 1722 ble han "Public Absolveret" i Nesna kirke. Hva galt han hadde gjort sto det ingenting om i Nesna kirkebok (s. 138½) | Mathiassøn, Niels (I8951)
|
| 2933 | I 1723 giftet Marithe Mathiasdatter seg med enkemannen Christopher Pedersøn Strømmen (se denne). Ved skiftet etter hennes far Mathias Olsøn ble det uenighet imellom Christopher Pedersøn og hans kones søsken. Marithes mor Giertrud Amundsdatter oppga at Christopher Pedersøn og konen Marithe Mathiasdatter tidligere hadde "bekommet" 50 daler av Mathias Olsøn, hvorav 20 var til datteren, og de øvrige 30 "skulde hand Sc. Christopher, levere tilbage med tiiden, hvilket iche endnu er etterkommet". De andre arvingene krevde at disse 30 dalerne måtte betales til boet. "Hertil svarede Christopher Pedersøn; de omtalte 50 Spd er ham foræret af hans Sal: Værfader", han mente derfor "at hand iche kunde eller burde lægge dennem nu tilbage." Giertrud Amundsdatter vitnet igjen for skifteretten, og sa: "de 20spd var hannem foræret, men de 30spd var hannem Laant, efter hans egen begiæring, til sin Jægte bygning." De andre arvingene mente at ettersom Christopher ikke ville betale, så måtte de 30 dalerne, som de mente at de skulle ha, tas fra boet. "Retten befinder at boet iche kand være tilstrækkeligt til saadant forlods udlæg, hvorved Enchen paa sin alderdom kunde liide nød og skade, og intet bekomme af boets midler til lifs ophold". Retten kom fram til et kompromiss, som gikk ut på at Christopher Pedersøn skulle betale 20 daler til boet. | Mathiasdatter, Marithe (I5060)
|
| 2934 | I 1729 var Steen Hanssøn stevnet for retten for slagsmål med sin bror Hans Hanssøn. | Hanssøn, Steen (I5843)
|
| 2935 | I 1732 saksøkte Anders Olsøn Hendrich Walnum "for dend medfart hand ham begiort ved, hvor veed hand brød sin fod saa hand dend heele afrigte høst har holdt ved sengen". | Olsøn, Anders (I4177)
|
| 2936 | I 1738 fikk Ingeborg Iversdatter en datter utenfor ekteskap. Den 12/10 dette året ble hun og barnefaren public absolveret for "horeri". Når vi kommer til året 1773 er Ingeborg blitt gift. | Iversdatter, Ingeborg (I5336)
|
| 2937 | I 1746,etter å ha blitt enke for andre gang, var Guri Hansdatter tilltalt for "med en draghale (et tau) har slaget Michel Bertelsen i hovedet, saa at hand af slaget størtede til jorden". Hun hadde deretter "løfted en øxe i været, med hvilchen hun vilde have hugget, eller slaget til Michel" hvis det ikke hadde kommet folk til, og avværget det hele. | Hansdatter, Guri (I3371)
|
| 2938 | I 1754 var det en sak på tinget mot Marithe Christensdatter og Ole Pedersøn. De var tiltalt for å ha fått et pikebarn utenfor ekteskap. Noe som ikke gjorde saken bedre var at Ole allerede var en gift mann, og de var i tillegg i slekt i tredje ledd (tremenninger). Formildende omstendigheter som retten la vekt på i bedømmelsen av saken mot Marithe var at hun var "meget taabelig og eenfoldig og tilliige ung". Hun fikk faktisk ingen straff, med den begrunnelse at det ville gjøre framtiden alt for vanskelig for henne. Barnefaren slapp også billig unna, han måtte betale bøter, som ikke var så store, fordi han var en fattig mann med en svak kone. | Christensdatter, Maritte (I9167)
|
| 2939 | I 1756 var Sten "hos Welædle Hr Capetin Coldevin i tieneste." (på Dønnes gods). | Hanssøn, Sten Christopher (I3097)
|
| 2940 | I 1758 tjente han på Dønnes. | Christophersøn, Jon (I3346)
|
| 2941 | I 1758 tjente hun hos Olle Anderssøn Glein. | Pedersdatter, Susanna (I6522)
|
| 2942 | I 1760 ser det ut til å ha skjedd noe merkelig. Da fikk Anders og kona døpt to barn. Kirkeboken den 13. januar 1760: "Døbt Anders Jacobsen Andøen hans b: fortili N: Niels". Det andre barnet ble døpt bare to måneder senere, den 9. mars. Da loven sa at barn måtte døpes senest åtte dager etter fødselen, så virker disse dåpsdatoene veldig merkelige. Kan det virkelig være mulig at barna var tvillinger som var født til forskjellig tid?! Det siste barnet vi snakker om her het forøvrig Dordie. | Jacobsøn, Anders (I2766)
|
| 2943 | I 1760 tjente han hos Anders Larssøn på Mule. | Johansøn, Aron (I5107)
|
| 2944 | I 1760 tjente han hos sin onkel Hans Jacobsøn på Sæteren i Hemnes. | Johansøn, Niels (I5106)
|
| 2945 | I 1760 tjente han hos sin onkel Hans Jacobsøn på Sæteren i Hemnes. | Johansøn, Mogens (I5108)
|
| 2946 | I 1760 tjente hun i Solvær. | Johansdatter, Hellena Petronella (I5111)
|
| 2947 | I 1760 tjente også hun hos sin onkel Hans Jacobsøn på Sæteren. | Johansdatter, Berethe (I5109)
|
| 2948 | I 1760 tjente også hun hos sin velstående onkel Hans Jacobsøn. | Johansdatter, Karen (I5110)
|
| 2949 | I 1761 var Hans Jacobsøn innstevnet for retten av "Captain Coldevin", for "voldsommelig og formastelig adferd mod hands broder Mons Jacobsen". Det Coldevin ville ha svar på, med rettens hjelp, var følgende spørsmål: 1. Om vitner har sett "at Hans Jacobsen Sætter har slaget sin broder Mons Jacobsen, og naar og hvor samme skiede? 2. Om vidnet og saae at den hæst som hands broder kiørte med og blev slaget af Hans Jacobsen? 3. Om vidnet saae hvor Mons Jacobsen kom fra den tiid hand gich sin broder imod? Og hvor hand fich den kiæp ifra, som hand slog med? 4. Om vidnet og var vitterlig: at Hans Jacobsen var den der den tiid had(de) giort giærningen? 5. Om vidnet er bekiendt: hvor lenge hands broder Mons Jacobsen laae til sengs, og siden gich svag? 6. Om vidnet iche erkiendte: at foranmeldte Mons Jacobsen formedelst sin svaghed af de haarde slag hand fich, iche har kundet bruge sin næring paa siøen, men har maattet holde ved gaarden for sin svagheds skyld?" På det første spørsmålet fikk retten til svar at vitnene hadde sett ugjærningen (ellers hadde de vel ikke vært vitner?). Dette skjedde på en åker utenfor gården tidlig om morgenen. På det andre spørsmålet ble det bekreftet at Hans også hadde slått hesten. På de tredje ble det sagt at Hans kom fra ildhuset, mens Mons kom gående med sin hest. Det kunne ikke fastslås nøyaktig hvor mange dager Mons hadde vært sengeliggende, men omtrent halve sommeren hadde gått før han begynte å komme seg igjen. Det ble også bekreftet at Mons ikke var istand til å drive sin næring som fisker lenger, etter den medfarten han hadde fått av sin bror! Den 12. desember 1761 ble dommen i denne saken avsagt på Sør-Herøy gård. Hans ble funnet skyldig på alle punkter, og han måtte "til Broderen Mons Jacobsen erstatte ham den nærings tab, hand formedelst disse slag har faaet, og det saaledes som 2de uvillige og upartiske Mænd efter billig skiøn kand taxere skaden eller tabet for i den tiid hidtil det sedvanlige arbeyde har været ubeqem, som iche er beviist hvor lenge, og hvor mange uger det har været. Udj denne process foraarsagede omkostninger udlægges og 3 1/2 Sk som Hans Jacobsen tillige med Broderen nøder og betaler til Citanten H. Capitain Coldevin 15 dager efter Dommens lovlige forkyndelse under Lovens tvang." I 1763 var denne saken igjen oppe for retten, denne gang med broren Mons (også kalt Mogens) selv som saksøker. Mons hadde denne saken oppe for å få erstatning for tapt arbeidsfortjeneste. Her forteller et vitne bl.a. mer om hvilke skader Hans hadde påført sin bror: "Vidnet hørte et raab, som hand ej forstod, men strax efter raabet indkom Citanten (Mons) til vidnet gandske blodig." "Vidnet saae citanten at bløde i Kronen om hovedet, og et stort hull samme stede indslagen." "Citanten beklagede sig for vidnet at hans broder Hans Jacobsen har skadet ham saa ille." Retten ville også vite hvordan det gikk med Mons i tiden etter denne tildragelsen: "Vidnet saae vel og at Mons Jacobsen laae til sengs, men at han var saa sygelig en tiid derefter og kunde ej foretage sig noget arbejde, saand at hand maatte bruge stav og krykke". Saken ble utsatt til neste høsttinget 1764, men da møtte ingen vitner, så saken ble igjen utsatt til vårtinget. Derimot hadde nå Hans gått til motsøksmål mot sin bror, for å motbevise påstandene i denne andre saken, om at Mons hadde vært arbeidsufør en tid. Dette ble behandlet på dette høsttinget i 1764. Her forteller vitnet skredderen Andreas Anderssøn: Mons "kom til vidnet faae dage før St. Hans dag, og var hos vidnet i 8te dage, og sydde skoe, da han ej laae til sengs noget, men han hørte at Maagens Jacobsøn beklagede sig at han var ej ret frisk og følede dend ilde behandling som ham af broderen var vederfaret, der i fra fultes Maagens med vidnet til et brøllup som holtes Mariæ Besøgelsesdag, og saa ej just han var noget syg. ej heller har hørt at han siden har ligget til sengs." Saken fortsatte den 20. mai 1765, uten at det kom til vesentlige nye opplysninger. Den 27. november 1771 overlot han bøkselen på sin gård på Sæteren til sin sønn Jacob Hanssøn, mot at han selv fikk nyte hold. Holdet besto av: "2 koe foer og 3 smaafæe foer, samt 1td Aagerland" på livstid. | Jacobsøn, Hans (I3717)
|
| 2950 | I 1763 var hun "gammel og lever af almisse". | Eliasdatter, Maren (I26469)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Frode Holthe.
