|
:: Hjem :: Slektsdatabase :: Bilder :: Linker :: Gjestebok |
|
|
|
|
|
Treff 2,951 til 3,000 av 4,381
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2951 | I 1764 giftet hun seg med Hans Christophersøn, som var bror til den mann som hennes søster Kiersten hadde giftet seg med fem år tidligere. | Thomasdatter, Maren (I875)
|
| 2952 | I 1766 ble Elisabeth Larsdatter enke. Den 2. april 1770 ble Elisabeth Larsdatter Mochelbostad stevnet for retten av Petter Jacob Sverdrup for "at lide Dom for resterende Landskylds Rettighed fra 1766; samt at afrige den gaard Stiøren fordi hun uden Landdrottens tilladelse har imodtaget Huusmænd paa de under Stiøren hørende Pladser." Sønnen Lars Anderssøn Mochelbostad møtte "paa sin Moders vegne." Denne sønnen hadde overtatt bøkselen på Mochelbostad etter sin far Anders Benjaminsøn den 16/6 1762. Faren og moren hadde da beholdt den omtalte husmannsplass under Stiøren til eget bruk. På høsttinget den 1/10 1770 fortsatte denne saken. Retten kom til at Elisabeth skulle få beholde omtalte husmannsplass mot å betale manglende skyld fra 1766 til 1769. Dette beløp seg på fire riksdaler, fem mark og åtte skilling. Sønnen "Lars Anderssøn Mochelbostad forbandt sig paa sin Moders vegne at etterkomme til fastsatt tid det belovede: og paa saadan maade blev sagen opsæret." | Larsdatter, Elisabeth (I4188)
|
| 2953 | I 1772 overtok han bøkselen på farsgården. Dette viser et bøkselbrev datert 17/7 1772, som ble publisert på Brønnø gields høstting den 5/10 1772. Hans far hadde da nylig dødd, og bøkselbrevet inneholdt disse betingelsene, som han måtte overholde overfor sin mor: Han måtte svare "den fratrædende enke Ane Ingebrigtsdatter udj aarlig ophold foer til en koe 1 faaer samt 1/2 td. sæde ager lannd, hvilket han aarlig for hende skal indhøste." | Guldbrandsen, Hermand (I1609)
|
| 2954 | I 1776 var hun "ugift og er hos Ejner Ejnersen Stuvland". | Andersdatter, Anna (I2370)
|
| 2955 | I 1779 fikk hun kårkontrakt på Aacerøen. | Jonsdatter, Lisbeth (I2660)
|
| 2956 | I 1780 tjente hun hos sin yngre bror Jacob. | Andersdatter, Walborig (I3835)
|
| 2957 | I 1780 var han "tiener paa Dønnes hos hr. Capitain Coldevin". I 1784 bodde han i Bryggervigen ved Dønnes. | Isachsen, Peder (I3352)
|
| 2958 | I 1780 var han 23 år gammel og "gift i Foldens Prestegjeld paa gaarden Kierringøen". | Andersen, Jacob (I7462)
|
| 2959 | I 1780 var hun ugift, og tjente på Strand i Nesna. | Andersdatter, Elen (I3836)
|
| 2960 | I 1784 bodde han i Waag. | Isachsen, Anders (I3353)
|
| 2961 | I 1786 ble Mathias dømt til vann og brød p.g.a. "Ligermaal med pigen Karen Nielsdatter Tanche Røsøen". ___"han sættes paa Vand og Brød hos stædets Lensmand i 14end Dage; Ligesom i Stæden for ophævet Skriftemaal, atter, dog efter nogen mellemtiid, skal han sættes paa Vand og Brød hos Lensmanden i 8te dage"___ | Siurdsen, Mathias (I1644)
|
| 2962 | I 1793 var Hemming dreng i Alsøen. Der fikk han et uekte barn med ei jente ifra bygda. | Hendrichsen, Hemming (I8820)
|
| 2963 | I 1793 var hun enke i Sandvigen i Rødøy | Pedersdatter, Beret Martha (I58573)
|
| 2964 | I 1794 ble Anders, som "gift Mand" oppgitt som far til et "uægte" barn. | Povelsen, Anders (I2897)
|
| 2965 | I 1796 døde den første konen til Lars, og han var enkemann på Aunet da han giftet seg opp igjen med den mye yngre Marith Hansdatter. Brudefolk (forlovere) var Tore Sættern Qveckne og Halvord Johnsen Aunet (han var 55 år i 1801, og kan altså ikke ha vært far til Lars. Kanskje en slektning?). Han solgte Aunet til sin svoger Arne Steffensen, skjøte 28/8 1809. Prisen var 1600 rdl. I tillegg måtte kjøperen betale odels- og løsningsretten med 400 daler, så eiendommen kom ialt på 2000 rdl., en pris som dengang ble betegnet som temmelig stiv. Dette ifølge Innset bygdebok, s. 87. Gården går nå til daglig under navnet "Gammel-Auna". Lars og familien flyttet etter dette salget til Morken i Oppdal. | Halvorsen, Lars (I1017)
|
| 2966 | I 1801 var Jens tjenestedreng på Gestbakken, og dette året giftet han seg med datteren på gården. | Eliassen, Jens (I1447)
|
| 2967 | I 1801 var hun 28 år gammel, og bodde hjemme hos foreldrene. I 1807 var hun ennå umyndig. Kanskje hun var tilbakestående? I 1821 var hun fremdeles ugift. | Bertelsdatter, Berethe Martha (I2342)
|
| 2968 | I 1801 var hun ugift og hjemme, og i 1820 var hun fremdeles ugift og tjente på Horn. | Augustinusdatter, Gura (I1069)
|
| 2969 | I 1803 var hun enke, og oppholdt seg i Ranen. | Olsdatter, Ingeborg (I48267)
|
| 2970 | I 1803 var hun ugift i Ranen. | Olsdatter, Elisabeth Maria (I48268)
|
| 2971 | I 1804 fikk hun barn med sin bror! Se denne. | Pedersdatter, Berith Kierstina (I13419)
|
| 2972 | I 1810, da han fikk et barn utenfor ekteskap med, og senere giftet seg med Pernille Olsdatter fra Horn, bodde han ihvertfall på Horn. | Jensen, Lars (I20045)
|
| 2973 | I 1814 var han "omvanker" i bygda. | Arntsen, Haagen (I79079)
|
| 2974 | I 1816 blir det oppgitt at hun var blind og ugift. | Svendsdatter, Elen (I1618)
|
| 2975 | I 1822 ble hun gravid sammen med sin stefar Jonas (det vare bare 10 års aldersforskjell mellom dem). Hun rømte så til Norge (Anna) sammen med Erik Eriksson. Erik forlot sin kone i Sverige og det stod i de gamle husforhørsbøkene at han var "bortrymd". Han kalte seg ettervert for Petter Nielsen Frank. Sammen kom de først til Rana, og dro så etter noen år videre til Rødøy. | Pedersdatter, Ane Chrsitiane (I41148)
|
| 2976 | I 1827 tjente han hos sin bror Jacob Andreas på Sanderøen. | Joensen, Lars (I1157)
|
| 2977 | I 1827 tjente hun hos Peder Lorentsen Sørfjorden. | Joensdatter, Else Elisabeth (I1156)
|
| 2978 | I 1827 tjente også hun hos sin bror Jacob Andreas på Sanderøen. | Joensdatter, Maren Anna (I1158)
|
| 2979 | I 1828 flyttet han til "Bjørns Stranden i Herrøe Sogn" | Thorsen, Carl Mathias (I14711)
|
| 2980 | I 1848 flyttet han med familien fra Oppdal til Orkdal. | Larsen, Christopher (I20948)
|
| 2981 | I 1849 mistet han begge barna sine i et forlis. | Johansen, Michel Magnus (I18750)
|
| 2982 | I 1849 mistet hun begge barna sine i et forlis. | Jonsdatter, Karen Kierstina (I18748)
|
| 2983 | I 1854 mistet hun mannen og to av barna i en drukningsulykk i Alsøyvågen. | Jonsdatter, Margrethe (I14971)
|
| 2984 | I 1880 var det holdt konkursbo på ham i Nesna. | Olsen Bremseth, Ole (I925)
|
| 2985 | I 1888 var det skifte på konkursboet til Flokmand. | Hjortdal, Flokmand (I24904)
|
| 2986 | I 1889, da han fikk døpt sønnen Edvard Rudolf, sto det at Kristian og kona hadde bopel i Torsvik. Ved folketellingen i 1900 bodde hun og sønnen i Husby. Kristian var ikke nevnt. Var han død? | Lorentsen Vestvik, Ole Christian (I11481)
|
| 2987 | I 1891 ble det holdt skifte etter ham på Hestad i Herøy. Dette var et konkursbo. | Smith, Hans Mørk (I30146)
|
| 2988 | I 1896 ble det holdt skifte på konkursboet etter Nikolai. | Knudsen, Nikolai Andreas (I30401)
|
| 2989 | I 1897 fikk hun en datter utenfor ekteskap. Ved folketellingen 1900 var hun tjenestejente på Mo. Datteren var hos sin morfar og mormor på Kleiva i Husby på Tomma. | Olausdatter, Martha Antonette (I19571)
|
| 2990 | I 1900 var hun bosatt i Indre Levang. "Logerende sysselsat som sypige". | Olsdatter, Nikoline Johanna Heitmann (I19769)
|
| 2991 | I 1901 var hun enke med fem barn, og bosatt i St. Blond. | Anderson, Anna Jørgine (I680)
|
| 2992 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Andersen, Oskar Egil (I16234)
|
| 2993 | I amtsregnskapene fo 1688 ser vi at Niels Simensøn hadde 2 1/2 vog i Fjelldal, samtidig som hans sønn Simen hadde 1/2 pund. | Simensøn, Niels (I6284)
|
| 2994 | I boka "Familien Hals", samlet av W. Lassen og utgitt av A. W. Rasch i 1902, står det: ""Jens Nielssøn "Stai", kaldes udtrykkelig en broder af Hans Nielssøn Totlund, hvem han indstevnte til Thinget i Tønset 1726 23/7, for Gjæld 15 Rd. 4 Sk., hvoraf de 7 Rd. var for et halft Aars Tjenesteløn" | Nielssøn Stai, Jens (I18574)
|
| 2995 | I boka "Familien Hals", samlet av W. Lassen og utgitt av A. W. Rasch i 1902, står det: "Han kjøbte Fru Kaptein Knud Hals's Dødsbo, i 1725 31/12 Gaardpartene Brevadslien og Brevads-Eng i Kvikne for 65 Rd." | Hanssøn Hals, Nils (I8645)
|
| 2996 | I boka "Familien Hals", samlet av W. Lassen og utgitt av A. W. Rasch i 1902, står følgende om Hans: "Han maa være født omkring 1677, da han i Marts 1729 oppgav sin Alder til 52 Aar, og at være født paa Gaarden Stor-Eng i Kvikne Annex til Tønset". | Nielssøn Hals, Hans (I8647)
|
| 2997 | I boka "Familien Hals", samlet av W. Lassen og utgitt av A. W. Rasch i 1902, står følgende: "Amund Hanssøn, der i 1734 levede i Ægteskab med Karen Rikkertsdatter. Han fik s. A. den 2/12 Skjøde af sin Fader paa Gaarden Totlund, som Faderen vilde, at denne Søn "ene" skulde beholde, med Udelukkelse af de øvrige Børn, osv". | Hanssøn Hals, Amund (I8636)
|
| 2998 | I boka "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", av Steinar Grønn, står det følgende om Christopher Biørnsøn Darre: "Han kom som ung til Trondheim, og drev handelsvirksomhet der. De økonomiske forhold tok seg sterkt opp i Trondheim i begynnelsen av 1600-tallet, og Christopher Biørnsen deltok i dette oppsvinget. Han hadde betydelige interesser i Nordlandshandelen og handelen med utlandet. han var allerede i 1610 rådmann i Trondheim, og i 1625 var han borgermester for dette ene året. Han var ellers rådmann fram til han døde 10/5 1642. Da han døde var han sikkert en formuende mann, noe som bl.a. klart går fram av de økonomiske forholdene i etterslekten. som en kuriositet om forholdene i Trondheim på Christopher Biørnsens tid, kan nevnes at det var rådmennene og borgermesterne som fikk privilegium til å holde vinkjellere og vinutskjenking i byen. Inntektene av dette skulle være en godtgjørelse for arbeidet med byens saker. Christopher Biørnsen hadde også gjennom sitt giftemål sikret seg en trygg posisjon i byens liv, både sosialt og økonomisk." | Biørnsøn Darre, Christopher (I8217)
|
| 2999 | I den nye Kvikne bygdebok står det følgende om Tore: "Han var nok en smart kar, Tore, for i hans tid finner vi flere salg av Moen. Han solgte på det vilkår at dersom kjøpesummen ikke var betalt innen avtalt tid, var handelen ugyldig og kjøperen måtte levere et antall kyr som vederlag. Vi vet at Moen var på salg både i 1734 og 1736, og på denne måten skal Tore Seter ha vært nødt til ut med hele 12 kyr da han ikke greide kjøpesummen til avtalt tid." | Simensøn, Tore (I10898)
|
| 3000 | I den nye Kvikne bygdeboka står det følgende om Tore Jonsøn og hans gård Nordre Skogstad: "Etter delinga i 1707 ble Tore Jonsen ("Stor-Tore") eier av denne gården. Han var utlært smed og en kjent bjørneskytter. Sansynligvis hadde han vært i børsemakerlære, for han laga gode gevær med egenlaga flintlås. Det er fortalt at det engang holdt på å gå galt med Stor-Tore da han og Litj-Tore (Tore Toresøn, søskenbarnet på nabogården) var på bjørnejakt. Stor-Tore hadde gått seg rett på bamsen, som reiste seg på to og ville ta ham. Børsa klikka og det var ikke tid til å lade om, så Stor-Tore sprang innpå bamsen og tok "ryggtak" mens han famla etter kniven. Det så stygt ut for han, men omsider kom Litj-Tore til og fikk inn et skudd som feldte bamsen. Skinnet fra denne bjørnen lå i mange år foran alteret i Kviknekirka. En av sønnene, Esten, flytta ut til Kanestraumen i Halsa på Nordmøre og ga opphavet til ei stor etterslekt. Om denne slekta har Anders Fløistad laga slektsregisteret "Skogstad og Stae-ættene fra Kvikne"." | Jonsøn, Tore (I22308)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Frode Holthe.
