|
:: Hjem :: Slektsdatabase :: Bilder :: Linker :: Gjestebok |
|
|
|
|
|
Treff 3,201 til 3,250 av 4,381
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 3201 | Ingebor kom ifølge Rana bygdebok ikke særlig godt ut av det med sin andre ektemann. Vitner trodde at det var mest Ingebor sin skyld. | Larsdatter, Ingebor (I1750)
|
| 3202 | Ingeborg Margrethe druknet på Sunnmøre | Rasch, Ingeborg Margrethe (I11243)
|
| 3203 | Ingebricht bosatte seg på Husvær i Alstahaug, og fikk fire barn. Ved et skifte den 5. mai 1824 hadde han Rasmus Kjerschov Nielssen, 17 år gammel fra Schaalvæhr, som tjenestedreng. Denne tjenestedrengen giftet seg med Ingebrichts datter Mette. Den 17. april 1850 overtok den tidligere tjenestedrengen gårdparten i Husvær. Ingebricht hadde da vært enkemann siden 1836, og den 10. oktober 1851 fikk han kårkontrakt hos svigersønnen. Etter at svigersønnen Rasmus døde, fikk Ingebricht fortsatt kår på gården, nå hos sin datter Mette. Denne kårkontrakten var datert den 26. mai 1856. Ingebricht ble ca. 88 år gammel. | Siurdsen, Ingebricht (I1179)
|
| 3204 | Ingebrigt var ugift, 40 år gammel, ved folketellingen 1900 på farsgården Haugen i Kvikne. Hos seg hadde han sin mor som var enke og "Føderådskvinne" | Nilsen, Ingebrigt (I18601)
|
| 3205 | Ingen alder oppgitt. Bare "gamel Mand" | Olsøn, Ole (I5458)
|
| 3206 | Ingen arvinger ble nevnt i skiftet. Bortsett fra at kona fikk dekket utgifter til begravelsen. Han ble omtalt som "fattiglem" og det var ellers ingen arv å hente, derfor er nok ikke datteren nevnt. | Larsen, Anders (I75458)
|
| 3207 | Ingen av dem hatte vært gift tidligere | Familie: Fredrik Wilhelm Knutze / Ane Bergitta Johansdatter (F28109)
|
| 3208 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Walla, Olav Eivind (I16060)
|
| 3209 | Inger Pedersdatter var født utenfor ekteskap. Ved folketellingen i 1801 var hun fosterdatter hos sin bestemor på Horn. Ingers far bodde også hjemme hos sin mor, Ingers bestemor, på denne gården. Ingers far var da 31 år gammel. På nabobruket på Horn bodde da Ingers mor, også hun 31 år gammel. Haldorf Andersen har blitt fortalt av "Jacob i Dala" at Ingers ektemann Svend var blitt enkemann, og at han fikk de to siste døtrene Ane Elsebet og Sara Kirstine sammen med en annen kvinne enn Inger Pedersdatter. Dette ser ikke ut til å være riktig. Da de to omtalte døtrene ble døpt ble moren oppgitt å hete Inger Pedersdatter (det sto riktignok "Inger Anna Pedersdatter" da den siste ble døpt). Det ville være ganske godt gjort av Svend å finne seg en ny kone med samme navn som den forrige! Jeg har undersøkt klokkerbok og kirkebok for hele tidsrommet mellom 1820 til og med 1833 for Dønnes/Nesna nøye, uten å finne at Inger Pedersdatter har dødd. Jeg har også undersøkt de samme bøkene, om Svend kan ha giftet seg opp igjen i dette tidsrommet, uten resultat. Det som kan ha skapt missforståelsen for gamle Jacob i Dala, er det faktum at Svend hadde vært gift en gang før han ble gift med Inger Pedersdatter. Datte ekteskapet var med Marianna Pedersdatter, og de fikk bare ett barn før Marianna druknet. Svend hadde sågar et barn utenfor ekteskap før han giftet seg med denne Marianna. Tilsist ble Svend oppgift med enken Elen Marie Andersdatter. Da Inger døde var hun oppgitt å være 46 år gammel. | Pedersdatter, Inger (I7718)
|
| 3210 | Innlagt 30/5 1889 på Pleiestiftelsen for spedalske, som ligger i Kalfarveien 31 i Bergen, og død og begravet på samme sted. | Nilsen, Ole Edvard (I78545)
|
| 3211 | Inscription: PFC US ARMY WORLD WAR II PURPLE HEART | Rolfhus, Kennard R. (I78820)
|
| 3212 | Isach Coldevin fra Dønnes var en foregangsmann innen nordnorsk jordbruk og skogbruk. Han drev fôringsforsøk, anskaffet landets første traktor, utvidet meieridriften, ansatte agronomer som drev rådgivning blant bønder i distriktet, plantet 500 dekar med ulike sorter nåletrær, startet planteskole, drev grønnsaksgartneri m.m. Våren 1911 var gården konkurs og Isach Coldevin måtte oppgi boet. Like etterpå forlot han landet og reiste i USA, der han døde i 1968. | Coldevin, Isach Jørgen (I49186)
|
| 3213 | Israel tok farsnavnet Johnsen, etter stefaren Jon. | Johnsen, Israel Benjamin (I28587)
|
| 3214 | Jacob var fra Schiefstad på Tomma, men ble bosatt på Sellot på Tomma. Han var gift to ganger. I det første ekteskapet fikk han ti barn, hvorav bare tre overlevde foreldrene Etter å ha blitt enkemann i 1752 giftet han seg opp igjen i 1753, og med den nye konen fikk han sju barn, ett av disse døde knapt tre år gammelt. Fire andre døde voksne, men ganske unge, før de hadde rukket å gifte seg. Den siste sønnen ble født etter at Jacob selv var død | Jonsøn, Jacob (I2124)
|
| 3215 | Jacob Andreas var fra Grønvigen i Vefsen, men en tid før han giftet seg har han kommet til Sanderøen i Alstahaug, kanskje som tjenestedreng. Han ble gift med en pike fra Sanderøen i 1819, og den 5/9 1823 fikk Jacob Andreas bøksel på den gårdparten som hans da avdøde svigerfar hadde drevet. Han fikk bøkselen bl. a. på det vilkår at han gav kår til sin svigermor, Karen Michelsdatter, som var blitt enke ca. tre år før dette. Kåret besto av "Foder til 1 Koe og 1 Smaafæ, samt 1 Td Korn og 2 Skiepper Potetes af Gaardens Avling". Kårkonen levde ikke lenge på gården, hun døde den 15. juli 1824 Da Jacob Andreas selv døde sto det anmerket i kirkeboken: "faldt af Baaden paa fische Tur (i) Velfiorden" | Joensen, Jacob Andreas (I816)
|
| 3216 | Jacob og kona ble bosatt på husmannsplassen Tiøttøesøen. Etter at de hadde fått to barn, så hadde Jacob hatt et eventyr på si, og fikk datteren Ane med enken Margrethe Williamsdatter. | Olsøn, Jacob (I3040)
|
| 3217 | Jacob og Zakrine hadde bruket "Korsland" i Sørsjona. | Jensen, Jacob Olaus (I25081)
|
| 3218 | Jacob Olsen hadde bøkslet en gårdpart på Forsmoen fra 2. juni 1768 fram til 27. juli 1780 da sønnen Jacob Jacobsen overtok bøkselen. Jacob Olsen fikk deretter hold hos sin sønn på Forsmoen. | Olsøn, Jacob (I16491)
|
| 3219 | Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn. Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes. I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid. Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel. Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken. | Pedersøn, Jacob (I6581)
|
| 3220 | Jacob Thomasen bodde på gården Gammelby utenfor Haderslev omkring år 1400 | Thomassen, Jacob (I11061)
|
| 3221 | Jacob var gift og bosatt i Tønsvigen på Tomma, men ved folketellongen i 1801 var han bosatt hos sin sønn Arent på Sandager. Det sto da anmerket om Jacob og hans kone: "Er husbondens forældre og gaaer til hans bord". Da han døde var han kommet til Skjefstad, der hans datter Maren bodde. Han var da 96 år gammel. | Einarsøn, Jacob (I2385)
|
| 3222 | Jacob was the son of Anton and Sara (Jensdatter) Nelson. He went by Nelson or Nilson. He was born near Horn on the island of Løkta in Dønna Kommune, Nordland, Norway. He was baptized in Nesna Kirke in Nesna. He had 7 siblings: August Jacobson (half-brother), Peter, Julia, Lina, Hans, Sebina and Tillie. The family immigrated to America in 1883. Jacob married Gori Christianson on November 14th, 1894. They had three children: Selmer, Agnes, and Joseph. Gori died on December 12th 1898. Jacob married Annie Churness on October 7th, 1901. They had three children: Lenny, Adna, and Ethel. Jacob was one of the most influential figures in the founding of Greenwood township. His donations of land for a school and church and cemetery gave a permanent place to the township. He cleared the path to building most of the farms and roads in the area. His work on boards of all kinds in the township made him well known and liked. He also was in the band and was the backup composer if his brother Hans was unable to attend. He died peacefully at the Fosston Hospital of age. Greenwood Pioneer Died Saturday At Fosston Hospital Jacob Nelson of rural Clearbrook passed away at the Fosston Hospital, Saturday, November 17th at 2:06 p.m. at the age of 87 years and nine months. Mr Nelson was the last of the old pioneers in Greenwood township. He was born February 17, 1869 at Horn, Nesne Prostegjold, Nesna, Norway, To parents Sarah and Anton Nilson. He was baptized at Nesne Prostegjold. He came to this country with his parents, four sisters and three brothers in 1883 at the age of 14 years. They settled at Hitterdal, Minnesota. He was confirmed in the Lutheran Church at Lake Park by Pastor Berg. At Hitterdal he grew up to young manhood, while there he was married to Guri Christianson and one daughter, Agnes and two sons, Selmer and Joseph were born to them. They came to Greenwood township in late 1895 when this country opened up for homesteading. They took a homestead and lived there several years, Where his wife passed away at an early age, December 12, 1898. Later he was married to Annie Dorothea Churness of Twin Valley, Minnesota. Two daughters Adna and Ethel and a son, Lenny was born to this union. For a long time he owned and operated a saw mill and planer on his farm and in pioneer days operated the first one out there, in company with his brother-in-law, the late Alick Churness. He also served on the school board and on the town board for many years, and continued living on the farm with his wife, Annie and son, Lenny until his passing. Those left to mourn his death besides his wife are all his children. Agnes (Mrs. Chester Whiteley), Adna (Mrs. Bert Westby) and Ethel (Mrs. Jim Underwood) all of Minneapolis, Selmer of Clearbrook, Joseph of Estherville, Iowa, and Lenny at home. His two daughters-in-law and three son-in-laws besides his grandchildren, Bob Whiteley, Merle and Lyle Nelson, Marjorie (Mrs. Marthland) and Roger Nelson and eight great grandchildren, besides several relatives in Norway. Two special cousins whom he had letters from lately, Mrs. Ellen Tonder and Peter Breivik Koperdal, Norway, besides many nieces, nephews and their children. Many living in Greenwood township and a host of friends. He was a kind and loving husband and father and was loved by every one who knew him. Four sisters and three brothers preceded him in death. Funeral services, Wed. at 200 p.m. from the Elim Lutheran Bretheren Church, Rev. N. A. Langness officiating. Interment in the Clearwater Cemetery in Greenwood township. All the children are home for the funeral, except Joseph of Estherville, Iowa who was unable to come. Farmers Independent Newspaper, 11-22-1956 | Nilsen, Jacob Sakarias (I22070)
|
| 3223 | James "Jim" Erickson, age 87 of Westbrook, passed away Wednesday, December 28, 2016 at Sanford Westbrook Medical Center. Funeral services will be at 11:00 a.m. Tuesday, January 3, 2017 at Old Westbrook Lutheran Church. Visitation is 4:00-7:00 p.m. Monday at the Westbrook Funeral Home and will continue one hour prior to services at the church on Tuesday. Burial is in Old Westbrook Lutheran Cemetery. Online condolences may be sent at www.stephensfuneralservice.com. Stephens Funeral Service – Westbrook Funeral Home is assisting the family with arrangements. James Howard Erickson was born June 29, 1929 in Ann Township, Westbrook, Minnesota to Alfred and Hilda (Knutson) Erickson. He was baptized and confirmed at the Old Westbrook Lutheran Church. Jim attended District 30 country school and later Westbrook High School where he graduated in 1947. On December 2, 1951 he was united in marriage to Helen LaVonne Deuth at Old Westbrook Lutheran Church. The couple had two children, a son and a daughter. They lived on the same family farm all of their lives, which became a Century Farm. Jim farmed in his early years and also became a water well driller in 1948. He drilled wells for 40 years and then did water well repair work. His first four years of drilling were with his brother-in-law, Marvin Berg, and then he went on his own. Jim was a creator and inventor. He built the only John Deere well digging rig in 1952. In 1992 he exhibited his rig at Expo III at Waterloo, Iowa and later gained recognition with it in the National Water Well Journal. Throughout his life, Jim built almost everything imaginable. He participated in the Minnesota Inventors Congress at Redwood Falls for several years. Jim was an active member of the Minnesota Water Well Association, being elected to the Board of Directors in 1980. In 1985 he had to resign as Vice President because of ill health, and also that year he received an Honorary Membership from the Minnesota Water Well Association. In 1971 he was appointed by Governor Wendell Anderson to serve four years on the Advisory Council to the Minnesota Department of Health, advising on laws to be a licensed water well driller in Minnesota. Jim served on the Dr. Henry Schmitt Hospital Board from 1992 to 1997, the last two years as Chairman. He was a member of the Heritage Health Care Foundation Board for nine years and a member of the Westbrook Kiwanis. Jim became a life-time member of the Sons of Norway Lodge Revere chapter in 1948 and later the Windom chapter. He served as president from 1993 until 2000. Jim was involved with the Westbrook Heritage Museum for many years. Jim is survived by his son Doug Erickson (Sharon Mathiowetz) and grandson Matthew, all of LeSueur. He is preceded in death by his parents, wife LaVonne, and daughter Tammy St. Pierre. | Erickson, James Howard (I55101)
|
| 3224 | Jeg vet ikke hva Margretes ektemann het, men i 1711 ble han utskrevet til militærtjeneste (det var krig og urolige tider og mannen kom aldri hjem igjen). Den 6. februar 1718 ble hun "Public absolveret" i Tjøtta kirke. Det vil si at hun måtte bekjenne sin synd og bli refset offentlig. Denne dagen noterte presten i kirkeboken: "Public absolverede for hor Jacob Olsen Tiøttøesøen ok Margrete Williams d: af Fladøen, nu tiænnendis hos Pedernille Dass paa Tiøttøen, hand een gift Mand ok haer 2de børn med sin Qvinde, hun ok gift ok haer haft 4 børn med sin Mand, hendis Mand udskreven 1711." Senere samme år ble dette "uekte" barnet døpt. Da skrev presten: "Døbt Jacob Olsen Tiøttøe=søen, een gift Mand, i hor med Margrete Williams datter Fladøen, een Enke, avled pigebarn, N: Ane" | Williamsdatter, Margrethe (I3041)
|
| 3225 | Jeg fant heller ikke dødsfallet på Hans Andreas Rasmussen 1839 eller før i kirkeboka. Eller kanskje jeg gjorde det? Jeg fant en "Hans Andreasen Kaarmand" 75 år gammel død på Horn 26. Februar 1839, og gravlagt 19. mai, på side 659 i Nesna kirkebok 1829-39. Jeg tror at denne Hans Andreasen kan være en feilskrift for Hans Andreas (Rasmussen). | Rasmussen, Hans Andreas (I1539)
|
| 3226 | Jeg finner ikke ham døpt, men aldersoppgivelser ved konfirmasjon, bryllup og innvandrin, tilsier at han er født rundt 1828. | Christenson, John Hendrik (I9590)
|
| 3227 | Jeg gjengir her utdrag fra et innlegg Sigurd Østrem hadde på news.no.fritid.slekt.etterlysning 10. november 1999: "Lorentz Mortensen Angell ble født på Nordgaard Gods i Steinberg prestegjeld, på halvøya Angeln, i den østlige delen av det gamle Flensburg amt i Schleswig-Holstein. Han startet som handelsmann i Flensburg og kom til Trondheim på eget skip, sammen med søsknene Morten og Marrin, og deres far, omkring 1650. Det var først da han kom til Tronheim at Lorentz begynte og bruke navnet Angell. Han ble tidlig rådmann i Trondheim, og hadde denne stillingen i 14 år. Lorentz Angell opparbeidet tidlig god kontakt med hovedeieren i Røros Kobberverk, Joachim Irgens. Etterhvert fikk Irgens store pengeproblemer, og det samme gjorde enken etter hans død, Ved arveoppgjøret i 1675 viste det seg at Irgens skyldte Angell en stor sum penger. Joachim Irgens hadde i 1666 overtatt mye gods i Nord-Norge av kong Fredrik 3. Nå overtok Angell den største delen av dette såkalte Irgensgodset, til dekning av en sum på over 23.000 riksdaler. Det gav ham 487 gårder på Helgeland, med 525 våg. Senere kjøpte Lorentz også Smølagodset til 1000 riksdaler, mens en del gårder i Trøndelag etterhvert tilfalt ham på grunn av misligholdte lån. Fra slutten av 1670-årene var Angell en av de største jordeiere i stiftet. Av enken etter Joachim Irgens fikk Lorentz i 1685 53 av de 180 partene i Røros Kobberverk. Han hadde ikke satset aktivt på å få bli eier i verket, men aksepterte å overta partene for at enken skulle få dekket gjelden til ham. Men for Lorentz Mortensen Angell var overtagelsen av partene i Rørosverket starten på en kriseperiode. Han gikk 30.000 rdl. i underskudd på sine parter, og det forsatte med underskudd i en lang periode da han etterhvert overtok enda flere parter. Så store tap ble tunge å bære, selv om handelen ellers kunne gå godt. Angell prøvde og selge unna parter, men lyktes ikke. Han var også skipsreder og allerede i 1660-årene hadde han vært medeier i mange skip og ble i 1670-årene regnet som en av Trondheims ledene skipsredere. Utover i 1680-årene gikk det derimot dårlig med skipsfarten, på grunn av mange kapringer og forlis. Angell var medeier i et kompani for hvalfangst i Nordland. Lorentz M. Angell var også kjøpmann og drev blant annet handel i Holland og Hamburg Under storbrannen i 1681 ble Henrik Hornemann beskyldt for å ha påsatt brannen, for Angell gikk mye tapt og han mistet besinnelsen og gikk løs på Hornemann midt på gata. Da det i 1676 ble satt opp en liste over landets 15 rikeste menn var LorentzM. Angell på denne lista. Da Angell døde var formuen hans på 86.825 riksdaler, men etter sin andre kones død hadde han visstnok en formue på 120.000 rdl., og hun døde i 1683, ikke lenge etter brannen som rammet Lorentz så hardt. Det eksisterer i dag et sølvkrus som har tilhørt Lorentz M. Angell, Gullsmed Niels Greger laget dette store sølvkruset før 1683, en slik gjenstand hadde stor verdi og gav eieren status". Skiftet etter Lorentz skal stå å lese i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift nr. 23, s. 224. Jeg har ikke les dette ennå. | Mortensøn Angell, Lorentz (I6384)
|
| 3228 | Jeg har en mistanke om at Petter Jørgen er identisk med den som er innført i kirkeboken som Jørgen Hendrich, 26 Jun 1791, og som står som en bror her. | Pedersen, Petter Jørgen (I13420)
|
| 3229 | Jeg har en stor kiste som hun har eid hele sitt voksne liv. Kisten har inskripsjonen: A M P D 1850. | Petersdatter, Ane Maria (I1039)
|
| 3230 | Jeg har ham misstenkt for å være far til min oldefar Sivert O. Holthe! | Ingebrigtsen, Nils (I6738)
|
| 3231 | Jeg har hennes navn fra folketellingen 1900. Det er antakelig en feilskriving. Dette er kanskje den samme som Anne Margrethe Andreasdatter, født før foreldrene giftet seg i 1872 | Andreasdatter, Anne Margrethe (I5486)
|
| 3232 | Jeg kan ikke finne at Jeremias var født i Husby på Tomma, men han må ha blitt bosatt der fra før konfirmasjonsalderen. Jeg har også undersøkt i kirkebøkene for de nærmeste sognene, uten å finne noen som kan være denne Jeremias. Man må gå ut ifra at han var innflytter, og at man må lete andre steder. Jeg har forresten lett i skifter fra Røst, fordi det heter seg at Jeremias sine etterkommere på Skjefstad på Tomma skal stamme derfra. Letingen har vært resultatløs. I Nesna Sogn bind 2 blir det fortalt at det er en tradisjon blandt Jeremias sine etterkommere på Forsland, at de skulle stamme fra en fransk kvinne og hennes sønn som hadde overlevd et forlis og kommet i land på Røst. Ektemannen omkom under forliset, men enka og sønnen flyttet fra Røst til Husby. (Det blir sågar fortalt at en av deres forfedre skal stamme ifra spanske Pietro Querini kjente forlis på Røst 5. januar 1432. Dette er sannsynligvis en sammenblanding med historien om den franske kvinnen.) Hvis det er noe i disse historiene, så kan det hende at det er denne Jeremias som er dens opphav. I 1765, vel en måned før Jeremias giftet seg, døde det en kvinne i Husby, som het Else Jeremiasdatter, 61 år gammel. Jeg har ikke sett henne nevnt i noen andre sammenhenger. Kanskje var hun innflytter? Kanskje var hun mor til Jeremias Anderssøn? Var hun den franske kvinnen nevnt over? Det ville i tilfelle være naturlig at hun kalte opp en sønn etter sin far, som må ha hett Jeremias. Da skipper Anders Christensen i Husbynesset trolovet seg, den 4. januar 1786, var Jeremias forlover. Jeremias ble oppsitter i Husby fram til 1793. Den 21/5 1793 fikk han holdsseddel i Husby av Oberstløytnant Coldevin. Samme år fikk svigersønnen Niels Anderssen bøkselbrev på "1 vog udj gaarden Huusbye". Om dette var samme gårdpart som Jeremias hadde drevet skal være usagt, men det er sannsynlig. PS. Jeremias Anderssøn Huusbye var vitne i en sak mot Ebbe Moss Huusbye på vårtinget i 1777. Jeremias ble da oppgitt å være 48 år gammel. Det vil si at han var født ca. 1729. Da han ble begravet derimot, i 1796, ble alderen oppgitt å være 60 år. Da må han være født ca. 1736. Han ble konfirmert i 1750, så fødselsåret ligger vel et sted mellom 1729 og 1736, antakelig er 1729 nærmest det korrekte. | Anderssøn, Jeremias (I1487)
|
| 3233 | Jeg klarte ikke å finne ham og kona i folketellingen 1865. Ikke engang med et søk på landsbasis. Jeg tviler på om de var utenlands. De var nok heller uteglemt. Ved folketellingen 1875, derimot, så finner vi dem på Hopenghaugen (i Husby). Faddere: Dorthea Danielsd: Aleth Maria Pedersd: Brevig Jens Jac: Andr: Eliæssøn Hov Jacob Peder Jacobs: Ole Hanssøn Hov. | Pedersen, Ole Johan (I1056)
|
| 3234 | Jeg siterer her fra Kåre Hasselbergs hjemmeside http://home.no.net/khasselb/dassjb.htm "Jakob skal være født i slutten av 1670-årene og kom til Helgeland en gang mellom 1701 og 1703. Han var eldste sønn av Bergens-borgeren Benjamin Pettersen Dass (1654?-1703), som igjen var yngste bror av dikterpresten Petter Dass. Moren er flere steder oppgitt å være Maren Jensdtr (Falch), en datter av godsforvalter Jens Albrigtsen o.h. Kirsten Pettersdtr (Falch). Maren og Benjamin var søskenbarn. Benjamin Dass ble i 1690-årene gift med Judithe Carstensdtr Volqvartz (1676-1745), som han hadde flere barn med. Men påstanden om at Jakob var født i ekteskap og at hans mor var Maren Jensdtr (Falch) er problematisk. Problemet er at Jakob ikke er nevnt i skiftet etter sin far, holdt 14.5.1703 på Åkvik i Herøy. Heller ikke er han arving etter sin halvbror Petter Benjaminsen Dass (holdt på Åkvik 20.12.1715). Dette viser at Jakob i virkeligheten må være født utenfor ekteskap. Så er det spørsmålet om hvem som var hans mor. Navnene på hans døtre kunne tyde på at han var sønn av en Maren, for hans eldste datter kalles Maren. Jakobs mor kan faktisk påvises i en kilde. I et skifte i Bjugn, holdt 15.4.1712 etter Henrik Caspersen Glasin, nevnes blant arvingene avdøde Gjertrud von Krogh, som har etterlatt seg barna Jakob Benjaminsen Dass og Dorte Pedersdtr. Jakob innføres først som Benjamin Dass i innledningen, men kalles i utlodningen Jakob Benjaminsen Dass. I skiftedesignasjonene for Fosen 1711-14 (i Trondheims amts arkiv) oppgis arvingen Jacob Benjaminsen Dass å bo på Helgeland, og hans søster Dorte Pedersdtr i Trondheim. Og navnet Gjertrud forekommer ikke blant Jakobs barn. Han har altså ikke kalt opp sin mor, og har sikkert hatt sine grunner til det. Gjertrud von Krogh var datter av Trondheims-borgeren Gert von Krogh (skifte i Trondheim 6/10-1653) o.h. Aleth Pedersdtr. I skiftet av 1653 nevnes bare at det var 6 umyndige barn. Det nevnte skiftet i 1712 viser alle barna deres med navn og tildels med ektefeller og arveberettiget etterslekt. Aleth Pedersdtr ser ut til å være datter av en Peder Christophersen. I 1637/38 bygsler Gierdt von Krøgr en part i Øyangen i Lensvik, som hans værfar hadde brukt. Øyangen ble tidligere i 1630-årene brukt av en viss Peder Christophersen, som jeg ikke har klart å identifisere. Se også min artikkel om slekten Dass/Dundas i neste(?) utgave av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (høsten 2002 eller i 2003)." | Benjaminsøn Dass, Jacob (I6764)
|
| 3235 | Jeg siterer her hva Bård Victor Riiber har publisert på internett om Anders Melchiorsøn Riiber: "Anders var sorenskriver (eller offisielt tingskriver) i Fosen fra 1637 til 1652. Han kom opprinnelig fra byen Ribe i Danmark, hvor han tok sitt slektsnavn fra. Han bodde på Kjørsvik i Aure på Nordmøre og eide flere eiendommer der og i Sør Trøndelag. I 1648 sender han ansøkning til Kong Fredrik I om å få nyttegjøre seg de øde øyer vest for Hitteren. Kongen innvilger søknaden i brev av 2. juni 1648 og Anders, sammen med Anders Jenssøn og Jakob Frantzson får monopol på handelen her. I 1660 (det er mulig at dette skal være 1664) mottok han skjøte fra Ulrich Frederik Gyldenløve (sønn av Frederik III) på 26 gårder på Hitra og nesten hele Frøya. Dette var tilbakebetaling av penger han tidligere hadde lånt kongen og etterbetaling av lønn han skulle hatt som sorenskriver. Eiendommene hadde delvis tilhørt kronen og delvis kirken før reformasjonen. 24. juli 1664 sender han en søknad om bevilgning til å drive en ringe handel i et fiskevær. Han kaller seg en fattig gammel mann og skriver at han måtte slutte i jobben som sorenskriver på grunn av sin helbred. Han sier bl.a. at han har kullseilt vinterstid og satt livet på spill. Etter dette bosetter han seg på gården Ansnes på Hitra der han driver handel. I sine siste år bodde han på gården Mastad. Hans bo var overmåte vidløftig og skiftet tok fire år". | Nielssøn Riiber, Anders (I9956)
|
| 3236 | Jeg skal ikke si sikkert om Anders var født på Lovunden, men han ble iallfall bosatt der. Det første ekteskapet var med enken Berethe Jensdatter. Hun hadde en datter fra før. Det andre ekteskapet var med Kiersten Nielsdatter fra Alsøen på Tomma (søster til nr. 448 Christopher Nielssøn). Anders må ha vært ganske velstående. Da han døde etterlot han seg bl.a. en formue på 985rd. Vi ser også i skiftet etter enken hans, at boet hadde vært rikt. Dette inneholdt en formue verd 412rd. Den besto bl.a. av: En nye Sexrings Baad med gl Seigl og dens viidere Tilbehør, en gl Otrings Baad med Seigl, Master og Tilbehør, en Sexrings Baad med Master, Seigl, Aarer og Tilbehør, en gl Færrings Baad. Av hus hadde han: En nye opsat Daglig Stue med Kiøken, 2de Kammer, Lofter over, med Bord og Bencher udi, Vinduer, Laaser og Klinker. Dog uden Skur. En Stue med Kiøken, fordør og Loft over, samt Bord og Bencher ind vendig, Vinduer, Laaser og Klinker. En Madstue med ______ og Fordør, samt en ganske god og forsvarlig tømret Boe i Enden, deraf med et lidet Skaat imellem. Et Stabur, ganske nyt med Dør og Laas. Der var også et gammelt Stabur. To nøst ved Søen. Et gammelt, og et med Laas for og ellers i sig selv saa godt som nyt. En Laave, et Stoer Fæe Fiøs, en liden Smaae Fæe Fiøs, to Skiaaer og en Hæste Stald. Av Fæe og Kreaturer fandtes det: 7 Kyr, en Qvige, 7 voxne Sauer, 11 voxne Gieder, en Hæst pluss noen flere dyr (vanskelig å lese handskriften). Blandt kornvarene finner vi: Sju Tøndeer Jampte Korn (fra Jämtland), en Tønde Tysk Korn, fire Tønder Ruug, 31 Tønder hiemvoxen Ruug, 11 Tønder hiemvoxen Ruug (ringere), en Stamp Malt, 16 Kander Riise, to Tønder og en stamp Salt. | Pedersøn, Anders (I1727)
|
| 3237 | Jeg vet ikke hvor Ole Olsøn kom ifra, men han bosatte seg i Tønsvig på Tomma. Han var neppe født i Tønsvig, jeg kan ihvertfall ikke finne noen i manntallet fra 1701 som kan være ham. Hvis du ser under teksten til broren Peder Olsøn, så ser vi at Ole og broren har hatt en fosterfar. Dette var Lars Johansøn i Tønsvigen på Tomma. Han må ha bosatt seg der imellom manntallet i 1701 og matrikkelen i 1723. Ole overtok sannsynligvis gårdparten etter denne stefaren en gang etter 1723. I skiftet etter fosterfaren Lars Johansøns kone Marithe Olsdatter, ser vi at hun antakelig hadde bodd i samme hus som Ole Olsøn. Hennes etterlatenskaper var ved skiftet i Oles forvaring i hans bopel. Dette tolker jeg dithen at han har overtatt den samme gårdpart som hans steforeldre hadde drevet i Tønsvig. I 1751 ser vi at broren Peder Olsøn har bodd i Sælvæhr i Rødøy. Dette vises i et avkald som jeg gjengir mesteparten av her: "Jeg underskriver tilstaaer herved at min hustrue Karen Pedersdatters fahrbroder Ole Olsen Tønsvigen, som fød og sadt værge for hendes tilfaldne arvemidler, nemlig efter sin fader Peder Olsen Sælvæhr Et hundrede toe og tyve rigsdaler 5mark 15s: Og efter sin afgangen søster Abelone Pedersdatter tyve rigsdaler 7 5/13s: Samt efter sin broder Johan Pedersen 23rd, tilsammen Et hundrede sex og sextie rigsdaler 6s: for hvilke arve=midler, bemeldte min hustrues fahrbroder Ole Olsen Tønsvigen haver giort mig rede og rigtighed, og derfor hannem herved fuldkommen afkald gives _______ den 5. July 1751 Thomas Olsen" Da broren Peder Olsøn kjøpte Sælvæhr i 1736, sto det at han tidligere hadde bodd i Riisvæhr. Jeg nevner denne broren her, som et spor på hvor Ole selv kan ha kommet ifra. Ole trolovet/giftet seg i Hemnes med Bereth Svendsdatter ifra Sund i Hemnes. Da sto det i kirkeboken at Ole bodde i Tønsvig. Der ble han bosatt livet ut. Med Bereth fikk han sju barn. Han ble enkemann ca. 1747, og giftet seg opp igjen med Kirstie Christophersdatter, datter av Christopher Nielssøn Alsøen. Sammen med sin andre kone fikk Ole fem barn, det siste mens Ole var ca. 71 år gammel. Skifte etter Ole og konen Kirstie ble holdt i 1769. Han var da ca. 79 år gammel, mens hun var ca. 50 år gammel. | Olsøn, Ole (I2076)
|
| 3238 | Jeg vet ikke hvor Anne kom ifra, men hun ble iallfall gift og bosatt på Sund i Hemnes. | Hansdatter, Anne (I2188)
|
| 3239 | Jeg vet ikke hvor han bodde, men enken etter ham bodde på Nordøen i Numedal (Namdal). | Guldbrandsen, Fridrich (I1607)
|
| 3240 | Jeg vet ikke sikkert om Guldbrand var fra Fladaasen (Aasen) i Vega, men han ble iallfall bosatt der. Ved et skifte etter Lisbet Svendsdatter, Ferset, Vega i 1736, sto det at Guldbrand bodde på Rørøen. På samme tid som Guldbrand bodde på Fladaasen, så bodde det en kar ved navn Gabriel Nielssøn på samme sted. Etter "Prædiken og Gudstienesten" den 27/4 1738 ble det døpt et "uægte" pikebarn fra Fladaasen ved navn Berethe. Faren var den nevnte Gabriel Nielssøn, og moren var hans stedatter Marithe! Et par år etter denne barnedåpen, den 6/8 1741, ble Gabriel Nielssøn Fladaasen "Public Absolveret" i kirken for å ha begått blodskam med sin stedatter Marithe. Samtidig noterte presten i kirkeboken at Gabriel allernådigst hadde fått kongelig benådelse, men for å beholde livet måtte han straks begi seg til Trondhiem! Saken hadde vært behandlet på sommertinget for Brønnøy i 1738 (tingbok s. 342). Der ser vi at stedatteren het Marithe Sørensdatter, og at hun ble ansett for å være "meget taabelig og uvettig". Både han og henne tilsto uten forbehold, og dommen hadde vært enkel og grei "thi kiendes for rett: at Gabriel Nielsen Fladaas, tillige med sin stifdatter Marithe Sørensdatter Fladaas, for begangen blodskam, begge bør at halshugges og kropperne derefter at kastes paa ilden og brændes", men som vi senere så i kirkeboken hadde ihvertfall han fått beholde livet, imot å flytte til Trondheim. | Nielssøn, Guldbrand (I1611)
|
| 3241 | Jegtskipper; seilte på Lofoten sammenhengende i ca 50 år. Kjøpte fisk og tilberedte klippfisk som ble videre solgt til eksportører i Kristiansund og Bergen. Mellom sesongene og etter at han la opp på sjøen drev han som megler i fisk og sild. Han fikk medalje for vel tilberedt klippfisk. | Hammer, Gunnerius (I30275)
|
| 3242 | Jens ble bosatt på Vandved i Herrø, der kona kom fra. | Jonassøn Falch, Jens (I2632)
|
| 3243 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Drolshammer, Jens (I10238)
|
| 3244 | Jens hadde deltatt som frivillig i den dansk-tyske krig. | Jacobsen, Jens Andreas Hitmand (I18855)
|
| 3245 | Jens Ketilson bodde først på fødestedet Bjerme. Han og broren Anders Ketilson i Billestad i Hackås var gift med hver sin søster av ætten Skunch. I diplom av 3. juli 1531 kunngjør Jens Ketilson i Bjerme, at han og broren Anders Ketilson, med begges barns samtykke, hadde gjort jordebytte. Anders overtok Bjerme og Jens overtok Billestad. Da brødrene til søstrene Ingrid og Kerstin Jensdøtre Skunch (Olov og Nils Jenssønner) døde, forlangte Jens Ketilson og broren Anders Ketilson arv i gården Skede i Hackås på sine hustruers vegne. Det ble avsagt dom i saken, og den lød på at de hadde ingen rett på gården Skede, men derimot rett på en sjettedel i i Västerhus! Västerhus hadde omkring 1490 blitt solgt av Skunchene til Uppsala Domkirke, men Olov og Nils Jenssønner, som nå var døde, hadde tidligere bekjentgjort at deres arverett var blitt forbigått ved dette salget. Da den svenske erkebiskopen i Uppsala, Johannes Magnus, hadde visitas i 1525, tok Jens Ketilson og noen andre gården Västerhus i "arrest" I 1533 fikk prosten i Oviken, Erik Andersson (han var på svenskenes side i striden om Jämtland) Västerhus i forlening, men da klaget Ingrid Jensdatter Skunch i Billestad og hennes seks sønner. De forlangte at deres rett til godset ble gjort gjeldende. Selveste Vincens Lunge (bl.a. stattholder for det nordenfjeldske Norge. Han ble senere drept av erkebiskop Olav Engelbriktssons menn på et møte i Trondheim i 1536) tok opp deres sak. Han skrev brev til svenskekongen Gustav Vasa, som lovet å se nærmere på saken. Hvordan utfallet ble vet jeg ikke, men året før hadde Gustav Vasa forsøkt å få avsatt Ingrids to sønner, som var kyrkoherder i Jämtland, fra sine embeter, så de hadde nok ikke noen høy stjerne hos svenskekongen Jens Ketilson ble siste gang nevnt i skriftlige kilder i februar 1542. | Ketilson, Jens (I8307)
|
| 3246 | Jens Olsen ble bosatt på hjemstedet Indreodden. Maria Bebudelsesdag 1714 var han fadder i en barndåp. Det var daniel Olsøn Maasvær som fikk døpt sønnen Ole. Andre faddere var Lars Olsøn Gaasvær, Kirsten Olsdatter Indreodden, Aleth Olsdatter Østbøe. Flere av disse var kanskje søsken av Jens Olsøn? | Olsøn, Jens (I4297)
|
| 3247 | Jens Pedersøn bodde på Udschorpen, som den gang var i Hemnes. | Pedersøn, Jens (I4154)
|
| 3248 | Jens var tipp tipp tipp tipp oldefar både til min far Asbjørn og min mor Margit, og dermed blir de sjumenninger (på en annen måte ble mine foreldre også seksmenninger). Tilbake til Jens Nielssøn Zahl, Han var gårdbruker på Hoff (eller Hov, som det heter idag) på Løkta. Han fungerte også som lensmann i Nesna fra 1736 til 1769. Hoff var et gammelt tempel- og offersted på Helgeland (Jfr. den kjente steinfallosen). Gården, som lenge kun utgjorde to bruk, var i det 17de og 18de århundre nesten konstant sete for lensmennene i Nesna. Jens mistet to sønner i en drukningsulykke i 1766. Om dette står det i kirkeboken den 22/6 1766: "Erindret af Predkestolen den fatale Hendelse med Jens Nielssøn Hofs tvende Sønner Jens og Peder, saa og Bern Joensøn Brevigs Søn Joen, som tilli med Joen Zachariassøn Brevig paa deris Hiem Drift fra Kirken den 13. Jan; paa Søen omkom". I 1776 mistet Jens en svigersønn, også dette i en drukningsulykke. I kirkeboken sto følgende: "Her anføres de paa Søen omkomne 3 Personer da de Dom 12 p. Trin. (25/8) skulde rejse Hiem fra Kirke: Sc: 1 Jacob Jacobsen Hov (svigersønnen), 2 Hans Jensen ibid, 3 Anne Danielsdatter ibid". | Nielssøn Zahl, Jens (I2625)
|
| 3249 | Jermias Schefstad - En fiolinmester fra Helgeland 24. mai 1871 ble Jermias født på gården Skjefstad på Tomma, som den nest yngste av fem musikalske søsken. Familien drev med jordbruk og fiske. Faren var også plogsmed. Jermias ble lært opp, både på orgel og fiolin, av broren Kristian. På barneskolen på Husby var musikktimene høydepunktet. Da spilte læreren Andreas Drotninghaug orgel og Jermias fele. 14 år gammel flyttet Jermias til søsteren, Jakobia, på Toft i Brønnøy. Mannen til Jakobia, Johan Baardsen, eide krambu og handelshus. I 1887 brant forretningsbuene. Utvandingen til Amerika hadde allerede pågått en stund. Johan Baardsen dro til Crookston, Minnesota. Han tok Jermias med. Året etter reiste Jakobia og datteren Jette. Det samme gjorde de andre Skjefstad-brødrene Kristian, Gunnar og Jens. Jermias gikk et år på handelsskole i Crookston. Så jobbet han som kontormann på rådhuset. De fire Skjefstad-guttene dannet kvartetten "The Schefstad String Quartet" og spilte på byens operahus. Jermias tok musikktimer. Etterhvert fikk han spille små musikkstykker på scenen sammen med mer kjente fiolinister. Snart var han et under til å spille. 29. Mars 1892 giftet han seg med Emma, yngste datter til en "sherif". På en "Grand-Concert" i Crookston spilte musikkfolk fra flere byer. Målet var å skaffe penger nok til å sende "the Norwegian musical genius" til det kongelige konservatorium i Leipzig. Konserten ble en stor suksess. Det kom inn nok penger til å sende Jermias til leipzig for et år, og til å kjøpe seg ei god fele. Våren 1894 dro Jermias til Leipzig. Han studerte under professor Hans Sitt. Da året var omme fikk han ett fireårig stipend for å studere videre ved skolen. Det første tyske stipendet som ble gikk en utlending. Godseier Anders Christensen på Husby, som selv spilte fiolin, ønsket å høre Jermias spille. Betalingen var 50 kroner. Våren 1898 dro Jermias nordover. Det var ti år siden han hadde sett forledrene og annen slekt på Tomma. Etter fire uker dro han tilbake til Leipzig. Det sist året Jermias var i Leipzig, i 1899, kom kongen av Sachsen dit. En sekstett spilte for kongen og hoffet. Jermias var førstefiolinist under konserten. Sommeren 1899 reiste Jermias hjem til Crookston. Han opprettet et musikkstudio i Grand Forks, ikke så langt unna Crookston. Han hadde hendene fulle med konserter og fiolin- og pianoelever. Fra 1901 var han dirigent for The metropolitan Orchestra, og for det norske koret Bjarnekoret. I januar 1908 fikk Jermias tilbud fra Gustav Mahler om å komme til New York og være første konsertmester i symfoniorkesteret der. Han avslo. Jermias fikk lungetæring i 1911. For å få et mildere klima dro han til Phoenix, Arizona. Men oppholdet hjalp ikke. 4. Mai 1912 døde Jermias Schefstad, 41 år gammel. Han ble gravlagt i Grenwood Memorial Park. Av hans komposisjoner er kun en, myosotis, bevart. | Schefstad, Jeremias Røst (I1498)
|
| 3250 | jfr overformynderprot. 2.3.1712, 5 år | Hammond, Rebecca (I15169)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Frode Holthe.
