|
:: Hjem :: Slektsdatabase :: Bilder :: Linker :: Gjestebok |
|
|
|
|
|
Treff 3,601 til 3,650 av 4,381
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 3601 | Omkom paa Søen paa Lofottur formentlig har Forliset fundet sted i ?? I Lurø, hvor de trolig fant størsteparten af dem ??. Foruten disse 4 omkom under samme Forlis en gift mand fra Søvik og en Ung gut fra Ormsø. | Edvardsen, Hans Johan Helmer (I62543)
|
| 3602 | Omkom på Bjørnøya etter postflyging til Svalbard. | Høien, Tor (I30748)
|
| 3603 | Omkom på sjøen og ikke funnet igjen. | Jacobsen, Uldrich (I77247)
|
| 3604 | Omkom på Åsværfjorden sammen med sin far og to andre | Hemmingsen, Anders Daniel (I17867)
|
| 3605 | Omkom på Åsværfjorden sammen med sin sønn Anders, og to til. | Larsen, Hemming (I17871)
|
| 3606 | Omkom sammen med sin far og en til. | Christensen, Benjamin Olay (I38497)
|
| 3607 | Omkom sammen med sin sønn og en til. | Benjaminsen, Christen Nicolay (I19354)
|
| 3608 | Omkom sammen med to andre. | Johnsen, Johan Jacob (I37116)
|
| 3609 | Omkring 1822-23 rømte mannen Erik til Norge fra sin ca 20 år eldre kone. Han brukte papirene til naboen Petter Nielsen Franck, som hadde druknet i 1822. Han reiste sammen med en yngre kvinne. | Olofsdatter, Brita (I41161)
|
| 3610 | Omkring år 1545 sto både Jon Olovson og en Olov Gunnarson som eiere av gården Faxnälden. I år 1559 er Jon i tvist med naboen Olov Gunnarson. Det hadde vært en overenskomst imellom de to om at de skulle dele Faxnälden imellom seg. I 1559 klager Olov på at fordelingen ikke var rettferdig. Domsmennene henviste saken til frosta Lagting. Noen avgjørelse som kunne gjøre Olov Gunnarson fornøyd ble aldri truffet. Uenigheten endte med at han drepte Jon Olovson! På Offerdals ting den 27/1 1567 kom det istand forlik mellom morderen og den dreptes etterladte. Den dreptes hustru og barn var representert i retten med sønnen Mogens Jonson. Morderen måtte betale 220 mark i "mannebot", og avstå fra alle tidligere krav om jord. | Olovson, Jon (I8328)
|
| 3611 | Omreisende handler, formentlig Kristiania. | Davidsen, Bernhard (I59104)
|
| 3612 | Omtalt som "jomfru" da hun fikk datteren Nicoline i 1851. Dette betyr nok ikke at dette var en jomfrufødsel, men snarere at det var snakk om en "finere" frøken. | Bredahl, Antonette (I26504)
|
| 3613 | Omvandrende | Antonsen, Nicolai (I46051)
|
| 3614 | On 11 Aug 1980 he became the Chairman of the General Education Division at the University of Minnesota in Crookston. He was the college's first director of admissions and records; a post he held from 1966 to 1972. He became an Associate Professor in 1973. He also spent two years on professional leave in Saudi Arabia, serving as a consultant to the admissions and records department of King Abdul Aziz University in Jidda. He was also an Associate Professor of English at the University of Petroleum and Minerals in Dhahran. The Arizona Daily Star, July 11, 2008 Richard (Dick) Christenson July 13, 1937 - July 7, 2008 Dick lived in Minnesota until 2002 when he moved to Tucson. Education was his Life, receiving a doctorate from UND, holding administrative and teaching positions at the U of M Crookston for 35 years; a Fulbright consultant in 1972. Survived by his wife of 50 years, Myra; son, Dan; brother, DeWayne (Jeni) and family. Memorials may be given to GIDEONS International, P.O. Box 36031 Tucson, AZ, 85740 in Dick's memory. Services will be held, Sunday, July 13 at 300 p.m. Pre-service music will be provided by Southern Arizona Symphony String Quartet and Organ at 230 p.m. At St. Andrew's Presbyterian Church (SW Campus) 7575 N. Paseo del Norte. | Christenson, Richard Dale (I55168)
|
| 3615 | On Friday, July 12,1940 Officer Melvin Holt and Dudley Brady had gone to Bryant Baumgartner's house to question him about illegal shipments of bullheads (fish) to Iowa. Baumgartner ordered the officers off his property and told them not to return without warrants. They left and returned in the afternoon with Officer Marcus Whipps. Baumgartner was getting a shipment of fish ready to ship but when he returned to his home, he found two of the wardens. He again asked for warrants and ordered them off his property. As they left the barn, Whipps asked Baumgartner for his license to handle fish commercially. Baumgartner said he would get the license but he returned instead with a 12-gauge shotgun. Whipps said, "It's no use trying to get smart with that thing, Baumgartner." Baumgartner replied, "I'll show you whether I'll get smart." He then fired three shots and hit all three officers. Whipps was shot in the chest and fell to the ground. Holt was shot in the chest and Brady was shot in the back as he tried to run. All of them died instantly. Baumgartner, 60, then walked over to a picket fence and turned the gun on himself. Officer Brady was 50 years old, born August 28, 1889. He had been with the DNR since September 1, 1923, serving the Windom area. From 1907-1918 he was a salesman but he worked part time as a deputy warden. He had served as chief game warden and a supervisor of twelve counties from August 1, 1927 to August 1, 1933, but then returned to being a game warden. He was survived by his parents, Mr. and Mrs. Philip Brady, and brothers and sisters, Mrs. Myrtle Cooper, Mrs. Edward Jennings, Mabel, Harry, Stanley, William and Clarence. His funeral was held Monday, July 15 in Windom at the Presbyterian Church. He was buried in Lakeview Cemetery. Officer Whipps was a game warden for three years in the Kasota area. Prior to that he was a police officer in Kasota. He was born February, 1895, and was 45 years old. He was survived by his wife, Caroline, and three children. His funeral was held at the Presbyterian Church in Kasota on July 15. He is buried in the Greenwood Woodlawn Cemetery south of LeCenter. Officer Holt was 55 years old. He had worked in the Worthington area since March of 1940 and had been with the DNR since 1926. He was survived by his wife and two children, Rolland and Dorothy. His funeral was held Tuesday, July 16 in Lake City at St. Johns Lutheran Church. (The above Article was taken from a website honoring Fallen Officers of Minnesota.) MEMORIAL HONORS THREE FALLEN CONSERVATION OFFICERS The passing of 71 years hasn't softened the pain for Wayne Whipps. His dad, Marcus, was one of three unarmed Minnesota conservation officers gunned down on the shore of Lake Sakatah in Waterville, Minn., by a commercial fisherman whose license they were checking. It remains one of the worst tragedies in state law enforcement history. "It ruined our family, it did," said Wayne Whipps, 80, of Owatonna, who was 9 when his dad was gunned down. But now, all these years later, the Department of Natural Resources is honoring the fallen men with a memorial outside its offices in New Ulm. The state Conservation Officers Association and DNR enforcement supervisors and managers chipped in $6,000 for the memorial. Wayne Whipps and his family will be at the dedication June 13. "I'm happy to see it, but I'm sorry something wasn't done sooner,'' Whipps said. Jim Konrad, DNR enforcement chief and a field officer for 22 years, is among those who pushed for the memorial. "I thought it was something we should do,'' he said. The triple slaying prompted the state to give officers uniforms and revolvers. Today, conservation officers are full-fledged peace officers. Said conservation officer Mike Scott of Duluth, who also spearheaded the memorial effort: "This was a critical turning point for the department, and it made us who we are today.'' Not only were the murders a sad chapter in state history, Scott said, but so too was the lack of recognition over the decades for men who died protecting the state's natural resources. "I think we forgot about them, and it's sad,'' he said. Marcus Whipps, 45, A. Melvin Holt, 55, of Worthington and Dudley Brady, 50, of Windom were murdered on July 12, 1940, with single 12-gauge shotgun blasts after asking to see the commercial fishing license of Bryant Baumgartner, 54. After felling the three officers, Baumgartner then turned his shotgun on himself. At least five people were nearby cleaning fish. Only one other time in state history have three Minnesota law officers been killed in a single incident. The three wardens are among five Minnesota conservation officers murdered in the line of duty. One was stabbed in 1897 and another was shot in 1930. While Wayne Whipps is grateful his dad and the other two officers will be honored with a memorial, he remains bitter, saying the tragedy could have been avoided. Though newspaper accounts suggest the officers never expected the confrontation with Baumgartner, Wayne Whipps said everyone knew trouble was brewing. It was a different era, when game wardens didn't wear uniforms and generally only carried weapons at night, and the nation was still struggling through a depression. At the time, bullheads were netted and sold for food. But in 1939, the Conservation Department (predecessor to the DNR) restricted possession and transportation of bullheads to no more than 50 per day -- a move resented by some. "It was the Depression, and people were hard up," Whipps said. "They figured they had a right to seine fish illegally and ship them out." Shots had been fired elsewhere at game wardens, and Whipps said state officials expected trouble at Baumgartner's. "He kept talking in town that he was going to shoot every game warden and every sheriff that came,'' Whipps said. But Whipps said state officials wouldn't allow the officers to be armed when they confronted Baumgartner. "I always felt the state was just as guilty of pulling the trigger as this guy was," he said. While newspaper accounts say the officers were unarmed, Whipps believes his dad was packing a small pistol in his back pocket, one he wasn't able to use to defend himself. And he said not everyone was aghast at the murders. "When they drove us over to the morgue, an hour after the shooting, there were 1,000 people downtown. And some of the thugs spit on our cars as we went by and they hollered at us as we got out, 'They got what they deserved.''' The emotions from those days remain raw. Whipps said he would have preferred the memorial be placed in nearby Le Center, where his dad was born and where he is buried. He didn't want it in Waterville. Konrad had suggested the memorial be placed on a state trail at Waterville near the shootings. "I want nothing to do with that town," Whipps said. "There's still too much animosity there.'' His mother died in 1980. Wayne Whipps is the last of her three children still alive. She never remarried. "We barely made it,'' Whipps said. Konrad said the DNR doesn't know if any family members of Brady and Holt are alive. Scott said an unknown number of conservation and other law enforcement officers will attend the memorial ceremony, along with DNR Commissioner Tom Landwehr. Meanwhile, Wayne Whipps still tends to his father's grave at the small, well-manicured cemetery surrounded by farm fields near Le Center. "I keep it up,'' he said. (Above Article from Star Tribune) SLAIN DNR OFFICERS HONORED Plaque dedication draws state officials, large crowd NEW ULM - A memorial service for three slain Minnesota conservation officers, 71 years in the making, took place Monday at the Department of Natural Resources (DNR) region office near New Ulm. The ceremony was for the dedication of a plaque that honors the officers. More than 150 people attended the ceremony, including many police and conservation officers The honored game wardens were Marcus Whipps, Dudley Brady and A. Melvin Holt. They were murdered on July 12, 1940, in Waterville while enforcing a state regulation. The incident is the worse single killing of conservation officers in Minnesota's history. It resulted in changes to how Minnesota conservation officers perform their duties, including the requirement that officers carry firearms and wear uniforms. The plaque is part of a recent movement by DNR officials to raise awareness about the risks its officers face each day. DNR Commissioner Tom Landwehr said that working for the Minnesota DNR was a way of life that took tremendous personal sacrifice from its members. He said he personally appreciated all the hard work conservation officers performed over the years. He also highlighted the uniqueness of the monument. "This is the only monument of its kind in the state, and possibly in the country. That's very fitting," said Landwehr. DNR Enforcement Division Director Jim Konrad also praised the personal sacrifices of conservation officers. He said that he hoped the monument would help to bring closure to the tragic event. "Officers know that there is no guarantee they will return at the end of the day. But, officers are still willing to put on the uniform each day," said Konrad. DNR Southern Region Director Dennis Frederickson said the regional office was honored to have the plaque on its grounds and that it would serve as a reminder for all about the value of conservation officers' work. The ceremony featured a procession of DNR officers marching to the monument and a presentation of the flags by the Honor Guard of the Minnesota Law Enforcement Memorial Association. Following the ceremony, Wayne Whipps, son of slain officer Marcus Whipps, said he appreciated that there is finally recognition for his father. "[The ceremony] was very nice. A little late but very nice," said Whipps. Whipps said publicity about the memorial plaque helped him regain one of his father's guns. Following his father's murder, several of his guns were sold off for profit by an uncle who took advantage of his mother's situation. He expected the guns to be lost forever. However, gun collector Roger King read a news article previewing the plaque ceremony and realized a rare 1937 Belgium Browning shotgun he owned must have belonged to the older Whipps. King contacted Wayne Whipps and returned the gun to him after determining it had belonged to his father. "I have a distinct memory of that gun and my father holding it," said Whipps. Whipps said the gun brought up mixed feelings for him. He said that it brought him happiness because he regained a piece of his father, but it also stirred up sad memory about the incident. He said that he intends to give the gun to his son, whom he hopes will then pass it on to his son. "I feel that if it wasn't for [the memorial], I never would have been able to get the gun back," said Whipps. Landwehr said that he was glad to see the plaque installed, and that he would like to see a statewide monument to all the DNR officers who have died while serving. He said he didn't know when that would happen, but that he hoped to start working towards it soon. (Above article from the New Ulm Journal 6/14/2011) ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ The following is from the July 15, 1940 Daily Globe. A. M. Holt, 52, veteran game warden stationed at Worthington for the past four months, met sudden death in the line of duty Friday evening when he and two other wardens were shot to death by a crazed fisherman at Waterville, northeast of Mankato. The other wardens who died in the attack were D. P. Brady, Windom warden well known here, and Marcus Whipps of Kasota. The murderer, Bryant Baumgartner, operator of a fish market at Waterville, shot the three men to death with an automatic shotgun and then turned the gun on himself, accounting for four deaths in the space of a minute. First word of the tragedy came Friday evening in a phone call from Dr. J.J. Kolars, LeSuer county coroner, to Chief C.E. Murphy, directing him to inform Mrs. Holt that her husband had been killed. A few minutes later the Associated Press phoned particulars to the Daily Globe. Murphy moved to bring into action Station KNHD at Redwood Falls in an effort to locate Rolland Holt, son of the victim. The body of Holt lies in state here today at the Hanson funeral home. Services and burial will be Tuesday at Lake City. As escort from Worthington to Lake City will include members of the Worthington Sportsmen's club who will be acting pall bearers. The Rev. Rudolph Bloomquist will conduct the service. Adolph Melvin Holt was born July 26, 1888, at Preston, in Fillmore county, son of Otto N. and Johanna Olson Holt, and spent the early years of his life around LeRoy. He was married in Minneapolis June 1, 1914, to Jeanette Schefstad, and a year later moved back to LeRoy, where he operated a confectionery for six years. In 1921 he moved to Bagley, where, after operating a confectionery for one year, he entered the state forestry service. In 1925 he transferred to the game and fish division as a warden, during the administration of Jay Gould, and continued in that work in Clearwater county until March 1, this year, when he was transferred to Worthington. He is survived by his widow and two children, Rolland, a civil engineer at Bagley, and Dorothy, an assistant surgical supervisor at Seattle, Wash. Others surviving include his parents, Mr. and Mrs. O.N. Holt of Lake City, three sisters, Mrs. R.D. Quade, Lake Center, Mrs. William Thorie, Red Wing, and Mrs. A.U. Gelhar, Rochester, and one brother, A.O. Holt of Lake City. Children: Rolland Holt (born 11/17/1916) Dorothy Ellen Jeanette Holt (born 8/13/1917 in Mower Co., MN) ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ Daily Globe News on Jun 10, 2011 NEW ULM -- Seven decades after a group of unarmed Minnesota game wardens were shot to death over illegal bullhead fishing, the three men will be honored Monday with a ceremony and a memorial in New Ulm. Dudley P. Brady of Windom, A. Melvin Holt of Worthington and Marcus Whipps of Kasota were all killed in the line of duty July 12, 1940, in Waterville, while investigating an illegal bullhead shipping operation that reached from Des Moines, Iowa, to Sioux Falls, S.D., and points north. "I grew up with this story," said Betty McGuire of New London, Holt's great-niece. "It has been many years since the murders, but I think it is wonderful to know that DNR (Department of Natural Resources) officials and others still care about these three men." Only 14 Minnesota conservation officers, once known as "game wardens," have ever been killed in the line of duty, and only five of those were murdered -- three on that single day in July 71 years ago. The slayings were shocking, both to the communities the men belonged to and to the Department of Natural Resources, then called the Department of Conservation. At that time, game wardens were not required to wear uniforms and were not permitted to carry firearms during the day. "After this, within a year we were all issued firearms and were required to carry them," said Greg Abraham, a Minnesota conservation officer stationed in New Ulm. "Within a year, all the wardens were issued uniforms." Bootleg bullheads In the late 1930s, as the U.S. struggled to come out of the Great Depression, bullheads were highly prized as a food. A new law was passed in 1939 restricting the fishing and possession of bullheads to 50 per day, which put a major crimp in commercial bullhead seining and sales. Illegal bullhead rings sprang up everywhere, and illicitly caught fish were showing up in markets all over the Midwest. The trade was lucrative and the tension between commercial fishermen and game wardens grew dangerously volatile. "Previous to this, there had been some gun battles between fishermen and wardens up in the county of Itasca, based on the same regulations," Abraham explained. "It wasn't just down here. It was a statewide situation." According to the Associated Press, Whipps and another warden, W.W. Richardson of Faribault, were leading an investigation into the bootleg bullhead market when Whipps was murdered. It was Holt, however, that reportedly had uncovered the clues that led to the tragic Waterville trip and the incident that came to be known as "Black Friday." Initially, Holt and Brady together visited a commercial fishery operation operated by Bryant Baumgartner off Lake Sakatah, in Waterville. The wardens were ordered off the property, and complied, but later returned with Whipps in order to inspect the fishery. They asked Baumgartner for his records and fishing license, and he went into his home. Baumgartner came out with an automatic shotgun. "It's no use getting smart with that thing, Baumgartner," said Brady, according to surviving eyewitnesses. "I'll show you whether I'll get smart," Baumgartner replied, fatally shooting all three unarmed game wardens before he turned the gun on himself. Remembering the slain Abraham first heard about the tragedy from his father, a retired state trooper, and learned more about it when he was hired as a conservation officer. Retired game warden Woody Schermann described the tragedy in his book, "Minnesota Game Warden." Later, Abraham and Lt. Joe Frear, a conservation officer in Waseca, started making efforts towards a memorial. The conservation officers raised $6,000 for the memorial, all gathered from officers and DNR employees. The stone memorial in New Ulm includes a bronze plaque with an inscription describing the events that occurred and giving the wardens' names, along with two stone benches. "I think it's the duty of the officers now to recognize and to honor the sacrifice that these wardens and their families went through in service to the state of Minnesota, and to the game warden service," Abraham said. "I think it's about time that we formally recognize their dedication and service." Abraham and Frear are still searching for Brady's surviving relatives, though they have found relations of Whipps and Holt, who will attend the memorial Monday. "We'd like help in trying to find someone, even if it's too late to attend the memorial," Abraham said. Wilma Nadeau, McGuire's mother and Holt's niece, is excited about attending the memorial. At the age of 92, Nadeau still remembers the day her family received news of the tragedy -- and she was the one who had to tell her grandparents their son had been killed. "She said it was one of the hardest things she ever did," McGuire said. The plaque and memorial will be dedicated at 10 a.m. Monday at the Minnesota DNR Region 4 headquarters in New Ulm. | Holt, Melvin Adolph (I55522)
|
| 3616 | Opgivaven skede med Barnemoderens Søster, som er gift med Anders Nicolai | Familie: Anders Nicolai Pettersen Dass / Karen Anna Nilsdatter (F19669)
|
| 3617 | Oppfostret hos Peder Kristian Glein i Dønnes. Omkom som ung gutt på reise til Finnmark. | Lorentsen, Peder Tønder (I18363)
|
| 3618 | Oppfostret hos sin tante Kathrine, gift og bosatt i Sandnessjøen. | Riksen, Konstanse Nikoline Normann (I16052)
|
| 3619 | Oppfostret på Valla. | Mathisen, Berg Christian (I9669)
|
| 3620 | Oppført under døpte barn av dissentere i Lurøy. | Fjellgård, Linas Johan (I22603)
|
| 3621 | Oppgaven skede ved Barnemoderens Søster, som er gift med Anders Nicolai. | Andersen, Niels Olai (I92748)
|
| 3622 | Oppgitt å ha blitt 79 år gammel. Det må være en overdrivelse. | Jonassøn Falch, Peder (I3996)
|
| 3623 | Oppgitt å være 73 år gammel ved sin død | Olsdatter, Kirstina (I12625)
|
| 3624 | Oppholdssted Ekkeren da hun giftet seg. | Jacobsdatter, Olava Kierstina (I2457)
|
| 3625 | Opplysningene om Peder Jenssøn Schjelderup er ifra Norsk Biografisk Leksikon. Han gikk først på skole i sin fødeby, deretter i Stavanger, sist i Sorø. I 1593 begynte han på universitetet i Kjøbenhavn. Etter to års studier der og tre år i Wittenberg ble han i 1598 kapellan (og muligens i 1604 sogneprest) i Mandal. I 1601 giftet han seg med Anne Nielsdatter, død 1612, datter av lagmann i Mandal Niels Lauridsen og Randi Lauridsdatter Holch. Kong Christian IV besøkte Mandal sommeren 1607, og skal ha hørt Peder Jenssøn Schjelderup preke i Halså kirke. Prekenen må ha gjort et fordelaktig inntrykk, fordi kongen befalte Peder samme år å reise til Danmark, der Peder ble beskikket til slottsprest på Fredriksborg slott. Før han kunne tiltre dette embetet, ble han 15/8 1608 av Kjøbenhavns Universitet, etter kongens befaling kalt til sogneprest ved Vor Frue kirke i Kjøbenhavn. Samme år tok Peder magistergraden. Peder hadde dette embetet i mange år. Han ble enkemann i 1612, og i 1622 giftet han seg pånytt, denne gang med Gidske Hermannsdatter Lange, død 1640, datter av borgermester i Flensburg Hermann Lange. Samme år, 8/10 1622, ble han utnevnt til biskop i Trondhjems stift, og 11/11 1622 ble han ordinert til embetet. Trondhjems stift strakk seg fra og med Romsdalen til og med Øst Finnmark. Alt tyder på at kirken var fornøyd med sin biskop i Trondhjem. Han er den første vi kjenner til som satte igang misjonsarbeide blandt samene i Trøndelag. Peder har ikke etterladt seg særlig mye skrifter. En av de få ting vi vet om er en utrolig meddelelse, fra hans Trondhjemstid, som han i januar 1639 sendte professor Thomas Bartholin i Kjøbenhavn om en navngitt kvinne i Ytre Namdalen som i årene 1637-38 med bare vel seks måneders mellomrom fødte fullbårne barn til verden. Etter omtrent 20 års tjeneste som biskop fikk Peder, etter søknad, avskjed i 1642, altså i en alder av 71 år. Da han døde 27/9 1646, var det ettermannen Erik Bredal som holdt liktalen over ham den 2/10. Denne ble trykt i Kjøbenhavn i 1648. | Jenssøn Schielderup, Peder (I6607)
|
| 3626 | Opplysningene nedenfor har jeg fått hos Haldorf Andersen, men Haldorf tar feil når han påstår at Jon var av slekten Budde. Jeg luker derfor ut henvisninger til dette: "Hr. Jon" kalles "storpresten" i gammel tid. Det henger et maleri av han og familien over klokkerstolen i Orkdal kirke. For han kom til Orkdal var han prest og forstander ved hospitalkirken i Trondheim, etter at han personlig motte hos kong Kristian den IV i Kobenhavn, og hvor han fikk lovnad på stillingen som hospitalprest, jfr. Kongebrev av 24. Oktober 1606. Se også «Norske Riksregistranter» side 238 i bind IV. I tiden som hospitalprest hadde han forsett seg med en kvinnelig slektning, men den 13. Desember 1615 ble han "benådet", det vil si at han ble tatt i nåde av kong Kristian den IV Hr. Jon hadde jordegods i Stjordal på gården Reppen Jon Jonsen ble tilsatt i sin prestegjerning i Orkdal kirke fra ca. 1616. Se også «Ny kirkehistorie» saml. III side 645 - 646 av Rordam. Han var prest fram til 1644/45, og flyttet deretter til Sundli. Han hadde allerede for 1620 bygslet Sundli hvor han hadde bygget et sagbruk. Han drev skogen så hardt at sagbruket måtte legges ned av "fattelse" på skog. Han var helsesvak den siste tiden han var prest. Han hadde 6 sonner og 5 dotre, (oplysninger i Orkdalboka), men der har jeg bare funnet 4 av barna. Tradisjonen omkring hr. Jon har levd i bygda fram til våre dager. Han er stamfar til flere av ættene i Orkdal. Det fortelles at han var en råderik herre, bl.a. sies det at da han flyttet til Sundli, etter at hans prestegjerning var slutt, "anekterte" han avlsgården Geitbuan og en del av kirkeinventaret. Det oppstod også strid melom han og ettermannen og svigersonnen Steen, en strid som domkapitelet måtte lose. Hr. Jon var flittig kirkegjenger etter at svigersonnen ble prest, men han satte seg bestandig slik at han slapp å se svigersonnen under hans preken Drikkehornet til hr. Jon ble funnet hos en bonde på Strinda, og det er nå i Bergen Museum (Kluver norske mindesamlinger nr. 8) Av hr. Jon sine barn var Christopher den eldste, han overtok Sundli. I 1657 hadde Christopher 10 storfe, 2 hester og 12 småfe. Han betalte i skatt 1 riksdaler og 17 skilling. Han var kirkeverge i Orkdal. En tid var han også lensmann, og blir nevnt som «Capitaine des Armes». Christopher hadde flere barn: Mathias, Rasmus og Christopher som var kolfut på Svorkmo. En sønn av Christopher Sundli var den kjente Jon Ferjemann som hadde mange tvister med «kongens major». Sonnen Mathias Christophersen var bruker på Metli i 1695. Mathias og faren ble i 1688 anklaget av Gudmund Pedersen Metli for å ha "angrebet hans midler og eiendeler". En av Mathias Christophersens døtre het Maren, hun ble gift med Hans Mortensen "skredder udi Trundheim". En annen datter het Anna og hun ble gift med Lars Eriksen Metli Sonnen OLUF var først residerende kapellan i Støren, og ble sogneprest i Snåsa fra 1634. Han omtales av biskop Arreboe på Herredagene i Bergen den 26. Juli 1623. Fra 1625 studerte han ved universiteter i Tyskland, Holland og England. Han ble gift med ELISABETH datter av borgermester Christopher Bjørnsen Darre. Elisabeth var søster til stiftsprost Mentz Christophersen Darre Dorthe Jonsdatter ble gift med Steen Hansen som ble Jon sin ettermann. Datteren Idde Jonsdatter ble gift med sorenskriver Morten Knudsen i Orkdal. De to siste er registrert med etterkommere. Leiv Skjerve har en artikkel om Jon på sine websider: "sogneprest i Orkdal. Født omkring 1580. Død omkring 1658 i Orkdal. Alle årstall vedrørende J J og hans nærmeste etterslekt er antatte. Ifølge et kongebrev av 24. desember 1607 er hospitalpresten Åge Mortensen død og Jon Jonsson som hadde tjent som kapellan ved Hospitalet fra 1601, ansatt som hans etterfølger. NRR IV, side 238. "Steen Bilde fik brev, Hr. Jon Jonssøn at forhjelpe til at betjene Hospitalet ved Trondhjem." "Vid , at eftersom vi naadigst komme udi Forfaring, hvorledes Hospitalets Prest der ud i vår kjøbstad Trondhjem ved døden skal være afgangen, da, eftersom nærværende Brevviser, Jon Jonssøn, hannem en tid lang haver tjent for en Kapellan, han og haver sine gode Skudsmaal og Testimonia fra de Steder, han haver været tilforn, saa det for den Skyld ikke var ubilligt, at han for noen fremmed til samme ringe Tjeneste maatte blive forordnet, bede vi deg og ville, at du for ham for nogen annen (saafremt han ellers dertil kan findes dyktig efter Ordinantsen) til samme Bestilling forordinerer og indsætter. Cum claus. consv. Kjøbenhavn 24. desember 1607" Opplysningene i kongebrevet tyder på at J J hadde reist ned til Kjøbenhavn i egen person for å sikre seg stillingen, da Åge Mortensen døde. Tilsettingsbrevet nevner bare presteembedet. Stillingen som forstander fikk hospitalspresten attpå av de lokale myndigheter uten kongelig bestalling. J J var trolig i slutten av tjueåra da han tok over stillingen som ansvarlig for Hospitalet, og derfor antagelig født kring 1580. Han hadde da vært kapellan ved Hospitalet fra 1601? og tidligere tjent som kapellan andre steder. Sogneprest Anders Pedersen i Skogn hadde i permisjonstiden 1595-1602 en rad med kapellaner, som sogneprest Testmann har regnet opp i en av kirkebøkene, hvor det nevnes at en Hr. Joen kom til Sand i Nordland. Muligens vår kapellan. I 1609 fikk J J også St. Anna prebende som tilskudd til sin lønn fra domkapitlet. NRR IV, side 304. "Hr Jon Jonssøn, Hospitalprest udi Trondhjem fik bevilling på et Præbende, til Trondhjem Domkirke liggende, ad gratiam, hvilket Præbende vacerer efter Hr. Jens Pederssen. Hederslevhus 14. mars 1609." Denne prebenden var langt større enn Halvardi & Erici som Åge Mortensen hadde hatt. I 1618 blev St. Anna prebende verdsatt av biskop Arrebo til 27 daler årlig inntekt. I året 1612 kommer vi J J nærmere inn på livet gjennem et bevart originaldokument som er referert annet sted i min Hjemmeside" "Jon Jonssons søknad av 17.mars 1612" Kopi av dokumentet er mottatt fra Riksarkivet med påtegning: "Fra Danske kanselli, Norske henlagte saker, pakke 1585-1625" Den 17. mars dette år søkte nemlig J J ," de fattiges forstander i Trondhjem hospital", kansleren Christian Friis til Borrebye om å få gifte seg med "......en Fattige Erlige piige vid Nauffn Kiersten Ollsdatter, som langsommelig Thid haffr bethiendt dj fattige i min Formands tid, saa Well som migh siden ieg kom att forestaae de fattige lemmer...." Grunnen til at han måtte søke var: "mienthis aff Nogen Att samme piige skulle Were i thridie Leed sleggt meth migh, doug effter Lougen och Arffue bollken på Olldefaderen att regne miener ieg iche saa Nære at were epptr itt Indluggte Zedile Liudellse på sleggten. Brevet er anført mottatt i Kjøbenhavn 25.mai 1612 og fått påtegningen: "Begierer forschrifft til Steen Bilde och Bispenn i Trondhiemb, at han måtte æggte seg med ett quindfolck i fierde leed". J J kom nok i skade å regne deres felles oldefar som 1. ledd og ender da opp med å være i 4. ledd slekt med sin Kirsten. Den vedlagte slektstavle gjengitt nedenfor, er tydelig nokk. 1..Olluf Haagensen 2..Haagen Oluffsen--------2..Jon Oluffsen 3..Jon Haagensen----------3..Olluff Jonsen 4..Jon Jonsen-----------------4..Kirsten Ollufsdatter Danske Kanselli, Henlagte saker, 17. mars 1612. NRA. Det ser da ut til at denne søknad ikke er besvart. Slektstavlen som er bekreftet av borgermester Kristen Jenssen i Trondhjem, viser klart at J J ikke var av den senere så kjendte borgerlige ætta Bude eller Budde, slik som Erlandsen vil ha det til i sine "Biographiske Efterretninger om Geistligheten i Trondhjem Stift". Dokumentet fra 1612 har bevart Jon Jonssons segl. Det viser hans initialer "I I" øverst i avtrykket. Nederst har seglet et innsvinget skjold med korslagte våben, i alle fall på venstre side. Brevet er undertegnet av Jon Jonsson. Denne navneform er derfor hans egen. (Riksarkivet ved Hans P. Hosar uttaler i brev av 3.10.94: "Vi leser signaturen som "Jon Jonsson", da bokstaven mellem n og o i patronymikon synes å være en "tysk" sammenstøpt dobbel s.) Det skulde vise seg at det blev vanskelig å vente på et kongebrev som aldri kom. I 1615 måtte antagelig J J skrive nok et brev til kongen, denne gang om nåde og bekjenne at hans forhold til Kirsten hadde fått følger NRR IV side 566. Hr. Jon Jonssøn fikk brev, ut sequitur. C.IV.G.a.v., at eftersom Hr. Jon Jonssøn, Sogneprest og Forstander til Hospitalet udi vår Kjøbstad Trondhjem, skal have forseet seg og besovet et Kvindfolk, som tjente udi forne Hospital, som hannem var beslægtet udi tredie Led, da have vi af vor synderlige gunst og Naade efterladt hannem samme hans Forseelse, dog at han derfor stiller vores Lensmand der sammesteds tilbørligen på vore Vegne. Cum. inhib. sol. Kjøbenhavn 13. desember 1615. Ifølge Svein Tore Dahls bok " Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700" fremgår det av lensregneskapet for året 1615/16, at hr. Jon måtte betale 130 daler i bot for denne forseelse. Dette var femteparten av hans formue som var på 650 daler i 1615. S.T.D. nevnte dette over telefon og anførte at dokumentet var vanskelig å tyde og manglet avslutning. Jeg hadde håpet å motta kopi av denne kilde fra ham, men desverre, nei. Ved brev av 8.9.2000 forespurte jeg Kåre Hasselberg ved Statsarkivet om han kunde skaffe kilden. Ved brev av 3.10.2000 svarte han: "Jeg finner imidlertid ikke noe om denne saken i regnskapene for Trondhjems len, så det er mulig at det ikke er disse regnskapene Dahl henviser til. Det er nemlig ikke bevart noen regnskaper for Trondhjem len for regnskapsåret 1615/16. Hvilke regnskaper det da er snakk om, kjenner jeg desverre ikke til. Ulykkeligvis døde Dahl brått igår, så nå får jeg ikke spurt ham heller." Vi er vel da tilbake till kongens benådningsbrev: "dog at han derfor stiller vores Lensmand der sammesteds tilbørligen på vore vegne" Vi må vel da dra den slutning at han blev far til et barn før 1615 og det kan ikke være tvil om at brevet indikerer at han hadde fått tillatelse til å gifte seg med Kirsten Olsdatter i 1615. (Rektor Rolf Grankvist sier i et brev til meg av 28.1.94: Kongens nåde i 1615 må også tolkes slik at han fikk gifte seg med Kirsten, som han da hadde et barn med") Jeg har ifølge NRR notert meg 3 andre prester som har forseet seg med leiermål. De har vært fradømt stillingen og får (muligens etter 3 år) tilgivelse og tillatelse til å søke nytt kald. Det er Hr Peder Gregerssøn i 1622, Hr. Mads Jenssøn i 1625 og Hr Peder Søfrenssøn i 1639. Den siste "idet hans Hustru er kommen for tidlig" Tilgivelsesbrevet av 1615 var stilet ti lJ. J. Sogneprest og Forstander til Hospitalet. Altså til en som fremdeles var i sin stilling. Det avgjerande er ikkje kva ein gjer, men kven ein er For J J må dette ha vært en meget kjedelig historie, som tvang ham til å forlate Hospitalet. Det var da beleilig at presten i Orkdal Jens Christophersen Påske var død i 1614.. Alt tidlig på nyåret 1616 må J J ha blitt utnevnt til sogneprest i Orkdal. Dette til tross fikk han beholde St. Anna Prebende som tillegg til lønnen i i hele 20 år etter1616. Den 20. oktober 1636 blev dette prebende overlatt daværende forstander ved Hospitalet, Bernt Brunsmann. Utdrag av brev (oversatt fra latin av Kåre Hunnes). fra Mag. Anders Christensen Arrebo, biskop i Nidaros til Kansler Christen Friis til Kragerup datert Nidaros 26.juni 1618; For øvrig bor i nærheten av oss en sogneprest til Orkdal ved navn hr. Jon, som - mens (han) virket som sogneprest ved Hospitalet, pga en ringe lønn - er blitt tildelt en kjærkommen understøttelse, St. Annas præbende på 27 dlr. Men visseligen, allerede forut for at (han) ble kalt til dette gode sogneprestembetet (i Orkdal), hadde han slett ikke noe arbeid, fordi han hadde begått blodskam mot sin egen slektning. Men (jeg) har fått kjennskap til at forseelsen og anklagen er (ham) blitt tilgitt av Hans Kgl May,,," Dette kan jo gi rom for ettertanke: Hvad skjedde med J J de vel 3 år fra søknaden av 17.mars 1612 til nådebrevet av 13 desember 1615.? J J kom til å bli en legandarisk prest i Orkdal som satt i stillingen like til 1644. NI 20. okt. 1636, NRA. Lensregnskapene viser at J J er kannik i 1626/29. Da betaler han 4 1/2 rdr og 10 sk i skatt av sin prebende. I Orkdal kirke henger et maleri av J J og hans familje, som J J gav til kirka i 1634. SE egen artikkel. "Jon Jonsson Epithafi i Orkdal kirke" Det er tegn som tyder på at J J var fra Trøndelag. I lensregnskapene er han oppført som eier av gården Reppe i Lånke i 1610, uten at det lar seg påvise at hans forfedre satt på Reppe i 1521, 1549, eller1558. Reppe var odelsgods som etter hvert økte fra 1 spand, 2 1/2 øre i 1610 til 4 spann i 1626. J J eide også i 1617 to ørtuger i en gård i Geite tinglag i Levanger Før 1604 tok det 60 år å opparbeide odelsrett, mens det etter 1604 tok 30 år. Det kan vell også tenkes at slekten hadde sin bakgrund i kirkelige miljøer i Trondhjem, ettersom både J.J. og hans tremenning var å finne på Hospitalet, og deres slektskap kunde bekreftes av borgermester i Trondhjem, Christenn Jenssenn. I lensregnskapet 1616 for Orkdal oppføres J J med 3 spands odelsgods i Orkdal. Han er derfor sansynligvis på denne tiden blitt utnevnt til sogneprest i Orkdal. Det var vanlig på denne tiden å oppføre det gods som tilhørte prestebolet som "odelsgods", fordi presten her også hadde bygslingsretten. I odelsskatten for 1624 oppføres han også med 3 spann. I 1626 makeskiftet J J med kongen. Han måtte gi 4 spann i gården Reppe i Stjørdal for å få 2 spann i gården Sundlie i Orkdal. Skjøtet er datert 1. august 1626 og fikk kongelig konfirmasjon 8. februar 1627. N.R.R.V, side 497 Tage Thott udi Throndhjem fik Brev, Jon Jonssøn i Orkedalen anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at eftersom os elskelige Hr. Jon Jonssøn i Orkedalen underdanigst er begjerendes til Mageskifte en gaard i Orkedalen, kaldes Sundlid, som skylder aarligen 2 Spand. hvorimot han underdanigst erbyder sig til Vederlag til Kongen og Kronen en anden hans Gaard, Reppen, liggendes i Stjørdalen, som skylder aarligen 4 spand; thi beder vi eder og begjere, I samme gaard besigter og eragter, om det Hs. Maj. og Kronen kan skee uden Skade, da ere vi naadigst tilfreds, I med hannem samme Mageskifte gjører til Ende. Asminderup Jægergaard 29. oktober 1625 N.R.R.V., side 506 Tage Thott Anderssøn fik Brev, en Gaard i Orkedalen anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at eftersom vi af eders underdanigste Angivende komme udi Forfaring, at os elskelige Hr, Jon Jonssøn, Prest udi Orkedal, underdanigst til Magelaug er begjerendes en Kgl. Maj.s. og Kronens gaard, udi forne Orkedal liggendes, skylder aarligen 2 Spand, hvorimot han underdanigst erbyder sig til Vederlag at give en Gaard, liggendes ud i Stjørdal Fogderi, nemlig Reppen, skylder aarlig 4 Spand; da, efterdi vi naadigst forfarer, samme Mageskift at skee Kgl. Maj. og Kronen til Gavn og Fordeel, ere vi naadigst tilfreds, at I samme Mageskifte med forne Jon Jonssøn til Ende gjører, dog at I derhos grangivelig haver i Agt. om det Gods, forne Jon Jonssøn sig erbyder at igjengive, er god for sin, aarlige Landgilde at udgive, saa og om til det Gods, forne Hr. Jon Jonssøn af Kronen er begjerendes, ikke anden særdeles Eiendom og Herlighed er beliggendes, som kunde overgaa den Eiendom og Herlighet, han erbyder sig igjen at give. Kjøbenhavn 3. Marts 1626 N.R.V.V. side 573-574 Confirmation på Hr Jon i Orkedalen Prestegjeld hans Mageskifte. C.IV.G.a.v. at os elskelige hæderlig mand, Hr. Jon Sogneprest udi Orkedal, haver havt for os et aabent besegled Skjøde og Mageskifte-Brev, lydendes ord for ord, som efterfølger: ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- - ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- haver jeg til Vidnesbyrd mit Signet her nedenunder trykt og med egen Haand underskrevet. Actum Throndhjems Gaard 1.august 1626. Thage Thott Anderssøn Endelig konfirmert Odense 8.februar 1627. J J søkte å samle seg jordegods i Orkdal for å kunne skaffe seg skog til drift av sagbruk. Privilegium skaffet han seg på det vilkår at all skurlasten skulde gå til "Trondhjems gårds bygning og vedligeholdelse". I 1618 satt han med Fandrem sag og dessuten har han sagbruk ved Vormdal. I kirkeregnskapet i Riksarkivet for 1665 nevnes det at J J gav ei vinkanne til kirka i 1646. Kvegskattelista for 1657 angir for Sundlie: 19 storfe, 6 hester, 22 småfe og J J betaler kvegskatt med 9 1/2 ort. I skattematrikkelen 1647 er er følgende gårdparter oppført som "Her Jons odel": 2 spann i Sundlie, 1 spann i Herme, 1/2 spann i Melby og et øre i Lium, alle i Orkdal. Han hadde desuten to parter i gården Jerpstad i Meldal, den ene på en øre og 6 marklag, den andre på to øre 6 marklag. Ifølge Landkomisjonens jordebok av 1661, var desuten endel gårder i Skaun som lå under Reinsklosteret blitt pantsatt til J J i 1628. Det var 6 marklag i Naustsæteren, 3 spann i Huseby, 2 øre i Storset og 6 marklag i Røås. I lensregnskapene kan vi følge J J videre: I 1657 har han både Sundlie og Kvam. I 1659/60 har J J Sundlie, Her Claus Jensen Parelius, kapellan er på Kvam. Her Steen Hansen har overtatt Herme, som siden begynnelsen av tredveårene hadde tilhørt J J. I 1660/61 er J Js sønn Christoffer Joensen på Sundlie som han eier med sine søsken og i 1661/62 nevnes salig Her Jons arvinger. J J bygslet Kvammen fra 1640 til han døde på Sundlie i 1660 åra. J J bodde på Sundlie fra midten av av 1640 åra med Kvammen som underbruk. I regnskapet for 1658/59 finnes Her Steen Hansens oppgave over de som har inntekt av prebendegods: Her Joen, forrige pastor her, har herav til livets opphold i sin alderdom og skrøpelighet, 9 spanns landskyld og 36 tønner korn. Dette gir også grunn til å tro at Her Jon døde kring 1659. J J skal vistnokk ha sittet som sogneprest i Orkdal inntil 1644, da svigersønnen Her Steen Hansen overtok kallet. J J flyttet da fra prestegården Grøtte til Sundlie og anekterte Geitbuan, som var avlsgården til prestegården. I 1645 er i allefall her Jon omtalt som: "forrige Sogneprest til Ørchedals gjeld". Det er under en sak som var opp for Trondhjem Domkapittel, hvor J J og Steen Hansen var innstevnet for ikke å ha betalt rosstjenesteskatten samt for diverse andre forhold. J J mente at han ifølge en kontrakt var fritatt for å betale denne avgiften. J J fikk ikke medhold i retten, og han og Steen Hansen måtte betale hver sin del av den.. Underlig er det å finne i Schønning I side 219: "Om Grændse-Skiællet mellem Ørkedalen og tilgrændsende Bygde, på den nordre Kant, haves følgende Document, udskrevet at Sorenskriver A n d r. C h r i s t. K r o g : "Jeg Joen Jonssøn, Sogne-Præst til Ørchedals Giæld, gjør hermed bekiændt, at anno 1648 d. 22 Junii haver tvende bedagete Mænd---o s v testerer-- Orchedal, ut Supra. Joen Jonsen." A. Ch. Krog var samtidig med Schønning, så det må være et gammelt dokument som har blitt utskrevet og årstallet muligens feilskrevet. Ifølge brev fra "De Sandvigske samlinger" til Joh. Brodahl 12.11.47 finnes det i Universitetets Oldsaksamling et middelaldersk drikkehorn fra Sparbu som antas å ha tlihørt Her Jon. Se egen artikkel: " Jon Jonssons drikkehorn" K I L D E R : Nidaros Kirkes Spital 700 år. Rolf Grankvist. Ved brev av 6.3.98 til Rolf Grankvist ba jeg om hans tillatelse til i bredt omfang å nytte hans bok og da spesielt kapittel VII "Rundeligen forsørget. 1. Herr Jon- prest og forstander til Hospitalet 1607-1616 i min biografi om Hr Jon Jonsson, som er en av mine ane,r i min hjemmeside på internett." | Jonsøn, Jon (I9944)
|
| 3627 | Opplysninger gitt av Alberts oldebarn Villy Hågensen: "Min oldefar reiste til Amerika den 25.mai år 1900 for å skape et liv der. Billetten var betalt av hans søster som emigrerte i mai/juni 1896. Hans søsters navn er: Anna Zahl Pedersdatter ved fødesel. Hun var født den 04.april 1876 på Nesna." Albert Kornelius Pedersen ankom Ellis Island 17. juni 1900 med Thingvalla. Han skulle til sin søster i Iron River. Villy Hågensen: "Min oldefars reise til Amerika varte ca 1 år, og han oppholdt seg i Iron River i Wisconsin det året, og arbeidet som skogshogger. Sannsynlig arbeidet også hans svoger eller søster på samme plass, da Anna emigrerte til Wisconsin hun også når hun dro i 1896. Min oldefar kom tilbake til Norge for å hente sin kone og to barn, men returnerte aldri, og han døde som sagt i 1907. Min oldemor giftet seg på nytt i 1913 og fikk da navnet Petra Mikkelborg. Hun døde først i 1954, så dette er en historie vi alle i familien kjenner til." | Pedersen, Albert Kornelius (I22758)
|
| 3628 | Opplysninger om Thomas Hammond og konen er hentet fra "Norsk biografisk Leksikon", Oslo 1931. Thomas Hammond skal opprinnelig ha vært proprietær i Ufford, England, og parlamentsmedlem. Tradisjonen vet å fortelle at han i 1649 var med på og underskrev dødsdommen over Karl I. Dette er riktignok ikke bragt på det rene, men at familien Hammond, som Oliver Cromwell var ingiftet i, tok aktiv del i den politiske oppstand som førte til Karl I's henrettelse, er anerkjent av engelske historikere. Cromwells død i 1658, har antagelig vært grunnen til at Thomas Hammond forlot England. I 1659 er han kommet til Trondheim. Ved en kongelig bevilling, datert 6/11 1659, fritas han for "Kirkens Disciplin og aabenbare skriftemaal" selv om hans hustru "nogle uger for tidlig efter deres Sammenvielse skal være kommet i Barselseng". Han må altså ha giftet seg i 1659. I Trondheim drev Thomas en særdeles omfattende forretningsvirksomhet. Han var særlig aktiv i opprettelsen av trelasteksporten fra det nordenfjeldske Norge til England, og gjorde en betydelig innsats i utviklingen av denne landsdelen. I forbindelse med dette erhvervet han omfattende skogeiendommer i Trøndelag og på Helgeland. Han eide forøvrig en mengde jordegods og bergparter. Ida Bull skriver i sin biografi over Thomas Angell: "Thomas Hammonds godt, formue og regnskapsbøker brandt også opp brann-natten 1681, og han selv mistet livet i brannen. Et vitne forklarte at da han kom utenfor Thomas Hammonds hus, hørte han "Lisbet klaget seg for manden, som var nedgangen paa brøgen, sagde hun var bange at han skulle komme i branden". Folk ombord i et skip på elva hadde sett en mann gå fram og tilbake i ilden på en av bryggene - kanskje var det Thomas Hammond. Tapet av mannen og formuen tok hardt på enken Lisbet. At regnskapsbøkene var brent, skapte problemer med å få inn det hun hadde til gode hos andre. Sommeren etter døde Lisbet sal. Thomas Hammonds; det ble sagt at hun hadde kastet seg i elva og tatt livet av seg selv. Selvmord var en alvorlig sak på den tid, men det ble likevel gitt tillatelse til å begrave henne i Domkirken." Skifte etter Thomas Hammond ble begynt i Trondheim den 28/8 1682; ved sluttoppgjøret viste det en meget stor formue. | Hammond, Thomas (I6706)
|
| 3629 | Oppvokst hos Jørgen Karlsen, Gåsvær | Nøst, Agnar Johannes (I14343)
|
| 3630 | Ora Bertha Anna Erickson, age 95 of Westbrook, passed away Sunday, July 5, 2009 at the Westbrook Good Samaritan Center in Westbrook. Funeral services were held at Old Westbrook Lutheran Church. Interment is in Old Westbrook Lutheran Cemetery. Ora Bertha Anna Krengel was born April 25, 1914 in Waterbury Township, Redwood County, Minnesota to August and Hattie (Jaeger) Krengel. She was baptized and confirmed in the Lutheran faith. Ora graduated from Lamberton High School in 1932 as Valedictorian of her class, and then continued to Normal Teacher's Training in Lamberton for two years. Ora then went on to Mankato State College; after which she taught in country schools for several years. She belonged to a Garden Club and was active in Ladies' Aid. She was an excellent cook, enjoyed flowers and gardening, reading, and crocheting. Ora especially loved doing puzzles with her good friend Dorothy. Ora is survived by her children: Sharon (Vern) Grams of Storden, Dennis Erickson of Westbrook, Sandra Cambronne of Apple Valley, Shirleen (John) Sylvester of St. Peter, and Sharilyn (Doug) Thompson of Richfield; 8 grandchildren: Erin (Matt) Asche, Henry & David Erickson, Cory (Jen) Cambronne, Carla (Keith Angelman) Cambronne , Dan (Laura) Sylvester, Jennifer (Ryan) Britz, Travis (Nicole) Thompson; 8 great-grandchildren: Avery & Ayden Asche, Andy, Ashley, and Anthony Cambronne, Cadence Angelman, Cullen Britz, and Will Sylvester; sisters: Lorraine Sudduth of California, and Verona (Robert) Knakmuhs of Walnut Grove; many nieces, nephews, other relatives and friends. She was preceded in death by her parents; husband Truman; and son-in-law Dean Cambronne. | Krengel, Ora Bertha Anna (I55338)
|
| 3631 | Oray served in the Army, 6-23-42 until 8-16-45, overseas duty on Attu Island in the Aleutions. | Gregerson, Oray Ingval (I49835)
|
| 3632 | Ordfører i Hemnes 1870-71 og 1874-79, stortingsmann i tre perioder, 1871-79, og gjenvalgt for fjerde da han døde. Som ordfører var Arnt Seljelid en av nøkkelmenneneved kjøpet av Walnum-godset. | Christoffersen, Arnt (I31179)
|
| 3633 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Wangsholm, Ove (I17150)
|
| 3634 | Oversøster ved Rønnvik Sykehus i Bodø. | Antonsen, Magna Petrine Dahl (I209)
|
| 3635 | Overtok som klokker etter at broren Arn var druknet. | Jacobsøn, Hans (I11797)
|
| 3636 | Overtok som klokker etter at broren Hans var død. | Jacobsøn, Rasmus (I12038)
|
| 3637 | Overtoldbetjent i Skudesnes - senere Bergen. Han var også Kaptain-Løytnant. I 1819 overtok han handelsleiet Strand av sin svigerfar for en rimelig pris. Men solgte det igjen for det dobbelte i 1821 til Hanns Abbraham Meyer. (her startet Meyerfamilien den handelsvirksomhet, som senere fortsatte en tid på Vikholmen og derfra til Mo i Rana, mens Meyer i tre generasjoer drev stor forretning på Strand.) | Brinchmann, Hans (I13901)
|
| 3638 | P.S. I tillegg nevner jeg her to personer som godt kan være barn av Elen Larsdatter og Niels Pedersøn på Bremoe. Begge var døde før Elen og Niels, så hvis de var deres barn, ble de selvsagt ikke nevnt i foreldrenes skifter: Marit Nielsdatter NerBrejmo, kastet muld paa Invokavit 1739. Peder Nielssøn Breimo. Den 23. november 1738 giftet han seg med Margaret Absalonsdatter Sandnes. Det sto da om den at de var bosatt på Brejmo. Margaret må ha vært gravid før de giftet seg. det ble et svært kort ekteskap, for allerede 3dje juledag 1738 ble det kastet jord på Peder Nielssøn. De fikk en sønn sammen: Peder Pedersøn, døpt 18. januar 1739. Denne Peder var ikke nevnt i Elen Larsdatters eller Niels Pedersøns skifter, så han kan ha dødd som spebarn. | Pedersøn, Niels (I5023)
|
| 3639 | Palmer Langlie, former resident of Flora and south Maddock area died at Fargo. Burial was in the Viking Lutheran Church Cemetery south of Maddock. He was a son of the late Mrs. Peter Langlie. Survivors include a brother, Arthur of Fargo and sisters, Mrs. Charles (Astrid) Kristofitz of Fargo and Mrs. Mabel Gilbertson of Flora, ND. | Langlie, Palmer (I766)
|
| 3640 | Paparbeider Frantz Oskar Anderson f. 15.7.1878 i Kristiania. Han var adventist. Han døde den 15.12.1963 og ble gravlagt på Mandal kirkegård. Han bodde på Skjøllingstad Sør Audnedal. | Anderson, Frantz Oskar (I33318)
|
| 3641 | Passasjerliste på skipet St. Lawrence fra Namsos 22. mai 1867, ankomst Quebec 16. juli 1867 | Margarini, Frithjof Christopher (I84016)
|
| 3642 | Passasjerliste på skipet St. Lawrence fra Namsos 22. mai 1867, ankomst Quebec 16. juli 1867 | Margarini, Uldrikka Leonora (I84017)
|
| 3643 | Passasjerliste på skipet St. Lawrence fra Namsos 22. mai 1867, ankomst Quebec 16. juli 1867 | Margarini, Johan Jørgen Ludvig (I84022)
|
| 3644 | Passasjerliste på skipet St. Lawrence fra Namsos 22. mai 1867, ankomst Quebec 16. juli 1867 | Fredriksdatter, Ane Fredrike (I84034)
|
| 3645 | Passasjerliste på skipet St. Lawrence fra Namsos 22. mai 1867, ankomst Quebec 16. juli 1867 | Margarini, Lauritz Adelsten (I84035)
|
| 3646 | Passasjermanifest for SS Stavangerfjord den 24/4-1920, viser at datteren hennes, Solveig Elisabeth, 8 år, reiser til Washington DC. Mora Elisabeth er oppført som pårørende med: Bostedsadresse: Jacob Aals gt.55, Kristiania. | Feuerlein, Elisabeth Clara (I30704)
|
| 3647 | Passasjermanifest for SS Stavangerfjord den 24/4-1920, viser at Solveig Elisabeth, 8 år, reiser til Washington DC. Hun skulle bo hos sin tante i Washington D.C. i seks år. (Tanta var søster av mora). Mora Elisabeth er oppført som pårørende med: Bostedsadresse: Jacob Aals gt.55, Kristiania. | Hammer, Solveig Elisabeth (I30706)
|
| 3648 | Paul Solheim (1982): Martine arbeidet borte alle sine dager, som kokke. Hun var umåtelig flink og energisk. Hun bygde seg et godt hus på Seløy, vest om Lastranda og flyttet dit på sine gamle dager. Senere overtok sønnen huset. Fritjof, som hun fikk datteren utenfor ekteskap med i 1910 var en gift mann. | Andersen, Martine Berg (I14286)
|
| 3649 | Pauline feiret i alle år fødselsdagen sin 17. mai, og på gravstenen står 17. mai som fødselsdato. I kirkeboka står det imidlertid 18. mai. Det fortelles at bestefaren son anmeldte fødselen ikke kunne være bekjent av at sønnedatteren var født 17. mai , på nasjonaldagen og oppgav 18. mai som dato for fødselen, hvilket også står skrevet i Nesna klokkerbok for 1894, ved stadfesting av dåpen. | Toresen, Pauline Therese Bang (I17218)
|
| 3650 | Pay Jepsen var købmand i Flensborg, men købte senere en stor gård, Lyktenhorn, udenfor Flensborg | Jepsen, Pay (I11070)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Frode Holthe.
