|
:: Hjem :: Slektsdatabase :: Bilder :: Linker :: Gjestebok |
|
|
|
|
|
Treff 3,751 til 3,800 av 4,381
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 3751 | På gravsteinen står det at hun er født 6 Okt 1846. Alle andre steder sier at hun er født i 1848. | Olsdatter, Ingeborg Olava (I5591)
|
| 3752 | På gravsteinen står det at hun var født 3. september 1921 | Andersen, Anne Vilhelmine (I514)
|
| 3753 | På gravsteinen står det at hun var født 30. mai 1879, men både kirkeboka og klokkerboka har 31. mai 1879 som fødselsdato. | Edvardsdatter, Kaja Mathilde Normann (I8091)
|
| 3754 | På gården Stensland i Rødø bodde det en Bertil Brønildsøn, 50 år gammel, ved manntallet den 26. februar 1665. I amtsregnskapene for 1688 finner vi ikke igjen noen Bertil på denne gården. Det kan hende at denne Bertil Brønhildsen er far til Bertel og Lars Bertelsøn. | Bertel (I4874)
|
| 3755 | På hans gravstein står det: "G CO. GASNAE CAMP CAMP CODY N.M." | Hanson, Christian (I26894)
|
| 3756 | På Holand bodde det ved manntallet i 1666 en kar ved navn Oluff Siursøn, 28 år gammel. Han hadde antakelig giftet seg med en enke, som hadde sønnen Peder Hendrichsøn, 11 år, fra før. I tillegg hadde han fostersønnen Oluff Nielssøn, 4 år. Denne Oluff Siursøn kan godt ha vært faren til Maren Olsdatter, uten at jeg skal påstå noe sikkert om det. | Olsdatter, Maren (I5750)
|
| 3757 | På Holand i 1729. | Larssøn, Isach (I22903)
|
| 3758 | På høsttinget 1779 ble Ole instevnet av Lars Petersøn Horn "for beskyldninger om at Citanten (Lars) skulle have staalet Næber av hans Land". Ole hadde fått plyndret sitt "Næbeland" og han hadde, overfor flere andre naboer, påstått at det var Lars Petersøn som hadde stjålet næpene. De ble forlikte på tinget, imot at Ole betalte til Lars de påløpte saksomkostninngene. | Andersen, Ole (I1537)
|
| 3759 | På høsttinget den 13. november 1691 var Niels Arentsøn, og kona Dorthea Fordelsdatter, stevnet for retten. Begge var stevnet av naboen Peder Hanssøn Muhla, Niels fordi han angivelig skulle ha kalt Peder Hanssøns kone for en tyv, og kona Dorthea fordi hun skulle ha kalt Peder Hanssøn for en morder! | Arentsøn, Niels (I5313)
|
| 3760 | På høsttinget den 7. november 1690, er det oppe en sak som viser at Jacob har bodd en tid på Lund i Alstahaug før han giftet seg og flyttet til Sæteren i Hemnes. "Jacob Adriansen af Lund, og nu boende paa Sætter i Ranens fierding var indstevned for lejermaal beganget med Maren Larsdatter Lund, disse begge møtte, Jacob bekiente at have haft omgiengelse med hende, men iche vil være fader til barnet. Tøsen derimod bekiendte først at hund iche allermindste hafvde sammengiengelse med hand den tid hun undfangede dette barn, men endog mange ganger før den tid, og efter som at der skal fattis paa dend tid nogle uger, vil derfor Jacob iche tilstaa at være fader til barnet". Til tross for at han nektet farskapet, ble Jacob dømt til "at være barnefader til barnet, samt bøde sine bøder efter loven 24 lod sølf samt hafve omsorg for barnets opfostring, og hun at bøde 12 lod sølf." Den 13. juli 1705 var Jacob stevnet av sin slektning, godseieren Jacob Petersøn Falch på Tjøtta. Godseieren hevdet at Jacob hadde solgt ham en udugelig båt. Jacob møtte ikke opp, og ble pålagt å møte til neste ting. Jacob Adriansøn Falch ble "gravfæsted" samtidig med sin kone, og skiftet ble holdt under ett. Boet var verd 384 daler. Det inneholdt bl.a. følgende bøker: en Bibel, Povel Andersøns Postil, Tanche Tøyelen, en ny og en gammel Psalmebog, en bog kaldet laas for Munden og Tøme paa Tunge, Chatecisme Sanger og Aandelig Kiælde. | Adriansøn Falch, Jacob (I5096)
|
| 3761 | På høsttinget for "Ranen og Nesne" den 13. oktober 1791 (tingboka side 394) ble det holdt vitneavhør for å finne ut om Hans Olsøns dødsmåte var såpass "akseptabel" at arvingene kunne få arv, og liket begraves på vanlig måte på kirkegården. ____ "indkaldt Hans Olsøn Bachens hustru Pernille jensdatter med Wærge, og arvinger, at anhøre Vidner og Beviiser, om bemeldte Hans Olsøns Døds=maade"____ "1ste Vidne Christopher Pedersøn Bersnov 56 aar gammel provede: at han en Tiid af mere end 25 aar, haver som Naboe kiendt den sig selv ombragte Hans Olsøn Bachen, der i all den tid er forekommet ham som en sagtmodig og fredelig mand, og efter Vidnets formeening frygtede Gud, og tilføyde intet Menniske ont; men nu paa en tid, af omtrent 1 1/2 Aar, har Vidnet merket hos Hans Olsøn bachen, en særdeles Tungsindighed og bedrøvelse i Sind, da han og ofte beklagede sig: at hans Synder var større, end de af Gud kunde forlades ham; at han endte sit liv paa den i Besigtelsesforretningen ommeldte maade, hafde Vidnet hørt den same Dag af sønnen fortælle, og videre vidste Vidnet ej at fortælle.- 2det Vidne Ole Joensøn Bardahl 31 Aar gamel, forklarede: at han omtrent 6 aar har kiendt den nu Døde Hans Olsøn Bachen, som en sagtmodig og skikkelig Mand i Naboelavet; og kunde Vidnet merke af adskillige ting, at Hans Olsøn bachen i nesten halvandet Aar, af hans sidste Livstiid var Vankelmodig og henfalden til særdeles Melankolis.- Actor og Defensor hafde ej mere at tilspørre Vidnerne hvorfor de fra Retten blev dimiteret.-" ____"Defensor Hind derimod paastod: at Hans Olsøn bachen ifølge Vidnernes udsagn, maatte ansees, som den der i Sygdom og Vildelse hafde ombragt sig selv hvorfor Comparenten formodede: at hans afsiælede legeme, blev tilstæd begravelse udj Kirke=gaard, og at hans Hoved=lod maatte tilfalde hans Arvinger.-" Dagen etter, den 14. oktober 1791, falt dommen: ____ "Ved den af hr Peder Knoph, paa Velædle hr foged Rundes vegne d:25d Augusti sidstl: holdte syns Forretning, over Hans Olsøn Bachens døde Legeme, som fandtes hængende udj et Leder=Reeb, i et Ved=Skaat, paa den af ham førhen beboende Gaard Bachen, erfares tydelig: at bemeldte Hans olsøn, maae have ombragt sig selv, 2de Dage forhen, da alle Folk vare ude af Huuset, og paa Engene i arbeide med Høe=Aanden; der er heller ike mindste mistanke om: at han af andre paa en voldsom maade skulle være ombragt, ej heller har de som synede Liiget, fundet noget tegn paa saadant; derimod haver de afhørte Vidner: Christopher Pedersøn Bersnev og Ole Joensøn Bardahl proved: at Hans Olsøn bachen i en tiid af 1 1/2 aar omtrent, før hans afgang, har været beladt med særdelis tungsindighed, og en slags forvildlse i sindet; og dette bekræftes ved Sogne Præstens, hr. Fridrichsens Attest under Dato 9de Oktober 1791.-, Thi af os kiendt for Rett: at Hans Olsøn bachens døde Legeme ifølge Lovens 6te bogs 6te Capituls 21de Articuls slutning, bør i Kirke=gaarden begraves, uden nogen Ceremoni, sang og Kloke=klang, og hans hoved=lod tilfalde hans Arvinger". P.S. Arvingene måtte betale saksomkostninger! | Olsøn, Hans (I3594)
|
| 3762 | På høsttinget i 1753 sto det om "Berent Joensen Brevig" at "hand er fattig". | Joensøn, Bernt (I8139)
|
| 3763 | På høsttinget i 1771 viste Peder Tønder fram skinnet av en voksen ulv, som han hadde skutt på sin hjemgård Sandnes. | Larsen, Peder Tønder (I2278)
|
| 3764 | På høsttinget, den 27. september 1695, klaget almuen på sin sogneprest Povel Munch. De påsto at sognepresten "ej vil graffeste deris afdøde, enten Mand eller qvinde" hvis han ikke fikk en ku i bestikkelse! Jon Olsøn Walle sto fram og vitnet. Jon hadde giftet seg med en enke, og han fortalte: "at hans kone maatte forud levere M: Poul en koe, førend han ville graffeste konens afdøde Mand". En annen, Jon Tostensøn Bremoe, "en fattig mand, som ichon hafde 2 kioer maatte gifve ham 1 koe, førend hand kunde faae sin kone graffestet." Flere av almuen klaget på det samme, så mange at det ble for omfattende å protokollføre alle vitnesbyrdene. Almuen klaget også på at presten forsømte tjenesten, på den måten at menigheten kunne møte i kirken til gudstjeneste, men presten møtte ikke opp, og folk måtte vende hjem med uforrettet sak "som nu for 14 dagis tid skede i got vær, hvilchet udj hans formands tid ej nogen saadan pascerede da hr. Peter Dass her betiente". Dette var samtidig som det var nødsår med kaldere klima på Helgeland. Mange sultet rett og slett ihjel, selv om det ble sendt noe nødhjelp fra København. | Munch, Povel (I4513)
|
| 3765 | På kort tid mistet hun to av sine barn, sin mann, en bror og sin far. | Petersdatter, Elen Dorthea (I13456)
|
| 3766 | På Langset ved morens skifte 1845. | Jørgensdatter, Anne Johanna (I14697)
|
| 3767 | På Nordmøre | Hanssøn Leth, Peder (I27580)
|
| 3768 | På samme sted i kirkeboken er det innført: "1811 - 23. Januar antændte Lynild Tiøtøe ældgamle Kirke og alt brændbart fortæredes." | Danielsdatter, Magnelle (I59115)
|
| 3769 | På Sandvær i 1838 og 1845 | Jonsen, Lars (I17500)
|
| 3770 | på sjøen i Amerika | Andersdatter, Astrid Kaspara Pleim (I7157)
|
| 3771 | På Sovernes i 1837 | Jensen, Anders (I22917)
|
| 3772 | På Sund i 1837. | Arntsen, Niels (I22910)
|
| 3773 | På sykehuset. | Johnsen, Israel Benjamin (I28587)
|
| 3774 | På tinget den 18. november 1712 var Peder i tottene på foged Giert Lange. På denne tiden hadde kongen i København skrevet ut alle mulige slags skatter, for å finansiere sin krigføring. Peder mente at han hadde tilgode 7 riksdaler 2 mark og 4 skilling i rytterskatt, og ville ikke betale noe som ble kalt for dagskatt, før han fikk tilbake det han mente å ha tilgode. Fogden mente at dette "kunde ansees som et farligt exempel til ulydighed mod Kongens høye befalinger for gemeene almue". | Christophersøn, Peder (I1792)
|
| 3775 | På tinget den 2. mai 1707 var Ole Nielssøn innstevnet av en Johan Jenssøn Furrenesset, fordi Ole var skyldig 8 riksdaler 2 ort og 20 skilling. "Ole Nielssøn møtte i retten, vedgich gielden, men derhos sigende hand iche kand betale sin gield paa en gang, thi hand i disse haarde aar iche hafver faaed it maaltid mad af sin jord og sæd; Partene blifver endelig saaledis foreenede at Ole Nielssøn betaller denne sin gield paa 3 aar nemlig nu førstkommende høst 2rdr, og tilkommende sommer 1708 3rdr, resten det efterkommende aar 1709 til aaretz udgang den fulde rest at betale." | Nielssøn, Ole (I4220)
|
| 3776 | På tinget den 2. november 1729, går det fram at Jacob Larssøn var husmann hjemme i Wigdahlen, og at han hadde bygd sitt eget hus dette året. | Larssøn, Jacob (I4345)
|
| 3777 | På tinget den 29. oktober 1708 var det taksering av jektene i Brønnøy. Peder Hanssøn Klæboe hadde da to jekter. Den største var 19 år gammel, og taksert til å være på seks lester. Den andre var 13-14 år gammel, og på 3 lester. "Peder Hansøn Klæboe Boende ved Steensøen udj Helgelands fogderie i Bindal gield haver solt og afhendet til min kiære Broder Christen Klæboe Boende paa Soure udj Nesne fierding, min tilfalden odels arvedeel og lod udj Glein paa Dønlandet efter mine Sl: forældre dend halv wogs fiskes skyld, med sin bøxelrætt, hvorfor ieg samme bemeldte odel og arvelod selger og skiøder fra mig og mine arfvinger, med ald dends medliggende herlighed, være sig Strand Sæder eller Møllestæder, heller hvis nafn det nefnis kand, til min Broder Christen Klæboe, hvorfor ieg efterdags udj Gleins gaard iche nogen ræt eller odel haver; dette stedfæster ieg med mit brugelige Zignethe og egen haand; Steensøen d: 11 october 1721 Peder Hansøn Klæboe" | Hanssøn Klæboe, Peder (I4500)
|
| 3778 | På tinget den 7. juli 1728 ser vi at Anders Anderssøn "Berget eller Langfieldet" hadde stevnet "Jon lap" fordi "hand haver lavet at sætte ild paa hans gaard og brende af". Det hele hadde begynt den 15. oktober året før, da Anders mente at han var blitt bestjålet, og han mistenkte en "Jon lap". Han fikk folk med seg for å ransake hos Jon Anderssøn på Asphaugen (dette var ikke samme person som Jon lap, men han var også same). Der fikk han, av en kvinne, utlevert en mark, som han mente var fra tyvegodset. Jon lap skulle ha levert det fra seg på Asphaugen, og så dratt videre til sin gamme (eller "kotte" som det sto i 1728). Andres betalte Jon en riksdaler for at han skulle føre ham til Jon lap. Da de kom fram til lappen, kom han ut "berrføtet". Først tok Jon Anderssøn Asphaugen strupetak på ham, men Anders Anderssøn kom imellom og sa: "I taler for lenge", og han fortsatte med å si til lappen: "Du var hos mig i nat, og har giort mig en stor skade, du har taget bort ald min ejendom og mine barn-penger". Til dette svarte Jon lap: "Stacher Anders Berg, du komer med din riigdom, og vil giøre mig til en tyv". Anders ropte til de andre mennene at de måtte gi ham et tau, for å binde Jon. Da sa Jon: "Ieg har selv reb". Jon ble så bundet med sitt eget tau. Det var etterhvert blitt sent, og folkene tok kveld. Anders overnattet hos en annen same, nemlig Ole Jonsøn. Om morgenen dro Anders igjen til Asphaugen. Han hadde mistanke om at tyven hadde delt mye mer av byttet med folkene på Asphaugen. Da han traff igjen Jon Anderssøn forlangte han å få tilbake pengene, og han fikk faktist 3½ riksdaler a Jon! De var altså flere som delte på pengene. Rettssaken viste etter hvert at dette var noe mere enn et vanlig tyveri. Jon lap hadde tidligere ment at han hadde krav på 8 riksdaler hos Anders, og da Anders ikke ville ut med pengene frivillig, så hadde Jon tatt saken i egne hender. Til tross for dette så gav ikke Anders seg. Han fikk med seg en kar, og dro til Asphaugen igjen åtte dager etter. Han talte igjen med Jon Anderssøn. Jon lovet at Anders iallfall skulle få igjen den daleren han hadde betalt for å få oppsport Jon lap. Han kom med en riksdaler i småpenger, men de ville ikke Anders ha. Han sa: "Dette er iche de penger, som er borte for mig". Neivel, sa Jon Anderssøn, og kom med nye penger til Anders, men han ville ikke ha disse heller. Så gikk Jon og hentet en riksdaler i markmynter. Da sa Anders: "saadanne penger har ieg mistet". Anders spurte så Jon om han ikke hadde fått noen sølvdaler hos Jon lap. Jon Anderssøn gikk og hentet en specie daler, og viste fram. Anders sa da: "denne er en av de ieg har mistet". Sa dro Anders og følgesvennen bort fra Asphaugen. Jon Anderssøn protesterte, da de tok med seg pengene. Etter en stund satte Jon etter dem, og truet med at han kom til å hoppe i elva, hvis de ikke kom med ham tilbake hjem. De turte ikke annet enn å bli med. De ble sittende en stund inne i stuen, og da dukket selveste Jon lap opp. Jon Anderssøn sa da til Jon: "See nu hvilchen fortred du har ført mig paa, og sig nu hvor mange penger ieg har bekommit hos dig?" Jon lap svarte: "Sig du selv hvor mange du har faaet fra mig". Jon lap kom da selv med en pung penger og viste fram. Anders talte dem opp, og sa at dett var hans penger. Han reiste så ifra Asphaugen igjen, med løfte fra Jon lap og Jon Anderssøn om at de skulle komme hjem til seg den neste søndagen med de resterende pengene. Jon forklarte seg i retten om truslene, som rettssaken egentlig dreide seg om. Han sa at han ikke hadde ment dem så bokstavelig. Han sa at han hadde sagt at hvis han ikke fikk de pengene som ha skulle ha hos Anders, "da skal Anders Bergets fiæl brende". Andre vitner forklarte at de hadde hørt ham si: "faar ieg ingen anden ret, skal ieg brende op ald hans huus, og alt i hob". Almuen forklarte dessuten på dette tinget at Jon lap hadde rykte på seg for å være en tyv, så han hadde vel ikke så stor mulighet for å få en rettferdig dom? Flere vitner skulle avhøres på neste ting, og saken ble utsatt til da. Neste ting kom, og vitnene forklarte det samme om Jons beskyldninger mo Anders. Saken igjen utsatt. Den 29. april 1729 fortsatte avhørene. Det ble da bestemt at saken skulle tas opp til doms. Dommen falt den 4. juli 1729. Jon lap skulle "kagestryges og brendes med tyvs merche i sin pande, og til nærmeste fæstning forskiches til arbeide sin livs tid". De pengene som Anders ennå ikke hadde fått tilbake, skulle tas av Jons midler. | Anderssøn, Anders (I8254)
|
| 3779 | På tinget i 1752 var Margrethe tiltalt av Lars Pedersøn Riber, handelsmann i Husby, for å ha ærekrenket hans datter, Petronelle Larsdatter Riber. Det ble da skrevet i tingboka at Margrethe var enke, og bosatt hos sin halvbroder Lars Monssøn Huusbye. I 1753 falt dommen. Margrethe måtte betale bøter for å ha fornærmet handelsmannens datter. | Nielsdatter, Margrethe (I9141)
|
| 3780 | På veg til Lofoten, i Vestfjorden. Liket aldri funnet. | Zachariassen, Jacob Andreas (I40190)
|
| 3781 | På vårtinget 1725 fikk Haagen Haagensøn innført sitt bruk i matrikkelen. Bruket ble i protokollen kalt for "Samuelmoen, som hand haver opryddet under Hemnes kirches jord Solhou i Raens fr. beliggende". På sommertinget 1738 ble Haagen Haagensøn tiltalt av Niels Arentsøn på Øvre Leiren for "voldsom overfald paa deris Sag", men de ble forlikte, og Haagen skulle gjøre opp for seg. På det samme tinget var Haagen tiltalt av Jens Larsøn på Mochelbostad for noen penger han skyldte ham. | Haagensøn, Haagen (I4262)
|
| 3782 | På vårtinget 1762, den 22. juni, var Michel stevnet for retten på grunn av slagsmål med Hans Jenssøn Hov (på Løkta, se denne). Tildragelsen hadde skjedd året før, først på juli. Da var Michel Nielssøn, Hans Jenssøn og flere andre samlet på en jækt som hørte hjemme på Indre Øksningan. Jækten var på veg fra Våge i Lofoten. Mannskapet hadde fått en stærk sønnavind på seg, og måtte ta ned seglet. Da vinden gav seg gikk mange av mennene i lettbåten, deriblandt Hans Jenssøn og Michel Nielssøn. I båten tok Hans fram en sjyvåtte, og slo Michel rundt ørene med. Deretter satt han tvikroket og flirte. Dette skulle han tydeligvis ikke ha gjort, for Michel ble sint, og tok våtten og blødte den i ausvatnet, som var i båten. Han slo til Hans flere ganger med våtten, før Hans kom seg på beina, og det ble slagsmål på bare nevene. Hans fikk etterhvert overtak, og ble sittende på Michel. Hans reiste seg da opp, men slo til Michel igjen. Michel var nå "meget vred og fortørnet saa maalet skalf i ham, da han talede". Han reiste seg opp, og slo til Hans igjen, denne gang i hodet med en "tøffel, som var falden af hans foed". Dermed fortsatte slagsmålet, og Michel havnet under Hans igjen. De fikk nå kjeft av styrmannen, men Hans gav Michel et slag, før han reiste seg. Michel reiste seg også opp. Det viste seg nå at Hans blødde svært mye fra hodet, som en følge av slaget med "tøffelen". Det var dette Michel var tiltalt for på tinget. I 1763 fortsatte denne saken igjen, men da Michel forlot tingstedet før hans sak skulle tas opp, ble saken utsatt! På høsttinget 1764 fortsatte saken. Heller ikke denne gang møtte Michel opp, men saken ble likevel tatt opp til doms. Michel ble frikjent, fordi retten mente at det hele hadde begynt som en spøk, og at hverken Michel eller Hans hadde ment å skade hverandre. Michel måtte likevel betale saksomkostninger fordi "hand dog ved sin adfærd, har givet anledning til denne Process". Michel ble bosatt på sitt hjemsted Sør(sand)væhr i Tiøttøe. Kvinnen som ble hans kone, bodde som pike på Nord-Sandvæhr. Michel Nielssøn hadde bøkslet 2 pund fiskes leie i gården Sør Sandvæhr av Niels Gierbrandt Brodtkorb. Den 22/11 1776 kjøpte Søren Dass Brodtkorb denne gårdparten for 84 riksdaler, for siden, den 9/8 1777, å selge den til bøksleren Nichel Nielssøn for 108 riksdaler! Hvem ble egentlig lurt? | Nielssøn, Michel (I1603)
|
| 3783 | På vårtinget for Alstahaug, den 26. mai 1791, ble det avhørt en del "vidner om hvorledes de 3de Mennisker Berethe Mathiædatter, Hans Hansen Gie___øen og Jacob Wilhelm Mortensen Svines i sidste afrigte Høst i godt og stille Vejr ere blevne døde og omkommen paa Søen". Blandt vitnene i denne saken var Niels Guldbrandsøn, "Peder Broch Nielsen Hestøen, og hans Hustrue Synneve". Det første spørsmålet Niels Guldbrandsøn fikk var "om Vidnet saae og talede med nu afdøde Jacob Wilhelm Svines, den Dag han reiste fra Schaalvæhr sist afrigte Høst og blev borte paa Søen!" Niels svarte "at same Dag Jacob Wilhelm reiste fra Schaalvæhr og blev borte mødte vidnet ham i Hestøesun strax uden for Stang Nesset, midt for gaarden Hestøen; hvor Jacob W. Svines bad at faae tale med vidnet. "Niels ble så spurt "om Jacob W. Svines da laae i Baaden eller om han sad og roede!" Niels svarte: "Han sad paa Bagtoften og hamlede". Tidligere vitner hadde fortalt om at Jacob hadde drukket en god del før den fatale båtturen, derfor var retten interessert i dette. Niels ble så spurt om Jacob "var så beskienked at han havde nogen hindring deraf", om han ikke kunne reise seg og fortelle hva han ville, og om han hadde sett at han hadde drukket mere. Niels svarte at han "saae vel at han var noget beskienked, men dog havde sin fulde samling, sad og øste Søe af Baaden, som var læk, og temmelig laddet da han havde med sig i Baaden en Kiste og Børse Kiste, saa og de i Stefningen omtalte bortkomne 2de Menisker". Retten spurte "om vidnet kunde merke at Jacob W. Svines havde Brendeviin med sig i Baaden da han mødte ham!" Niels svarte at: "Da han traf Jacob W. Svines bad han vidnet: at han vilde hilse de folk, som var paa Trevigen (kanskje Tenvigen, vanskelig å lese): at han glemte en Hatt, et par Skoe og et par Vanter enten i Borgstuen paa Schaalvæhr eller paa Trevigen; hvilke ting han bad Vidnet imodtage; sagde tillige at han nu havde intet Brendeviin at skienke Vidnet med; sagde at han begiærede at faae kiøbe Brændeviin i Schaalvæhr, men kunde intet faae; hvorpaa han tog op en Pung af sin Lome, slog Penge i sin Haand, toeg 4re 2 sk. Støker, som han lagde i Vidnets haand; som svarede hvad det skulde betyde. Jacob W. Svines svarede det skulde være drike Penge for den umage Vidnet skulde have med at modtage hans Tøj; Vidnet modtog ej Pengene, men slog dem i hans Pung igien; noget Brendeviin saa ej hos ham; men var i saadan Tilstand at han vel kunde berge sig da de skiltes". Etter at Niels skiltes fra de tre i den andre båten hadde ingen sett dem. Han var altså den siste som så dem. En gutt var med Niels i hans båt på denne turen, og han bekreftet utsagnene til Niels. Synneve Olsdatter kunne ikke møte i retten fordi hun var "gammel og skrøbelig". | Mortensøn Falch, Jacob Wilhelm (I9473)
|
| 3784 | På vårtinget, den 9. juni 1762, som ble holdt på Indre Bardal, ble innstevnet for retten: "Inger Jensdatter af Tomejde, som uden ægteskab, og udj horerie har avlet barn med sin Kjødelige Mosters Mand Rasmus Jensen der er død". I den første delen av vitneavhørene ville man fastslå om Inger var ugift, om hun virkelig hadde født et barn og man ville ha klarhet i slektskapsforholdene. Første vitne var Mons Nielssøn på Tomeidet. Han svarte at "Hellig tre Kongers aften indeværende aar gik hun i barselseng paa Tomejdet, hos hendes Moster Anna Olsdatter, afdøde Rasmus Jensens kone, med et piige barn, hvis huus hun har været opfød fra hun var 7 eller 8 aar gammel." Det ble også opplyst at Rasmus hadde dødd "hen imod 3de uger før juulen" året før. Når det gjelder slektskapsforholdene forklarte Mons disse på denne måten: "Karen Olsdatter som var gift med afdøde Jens Nielsen som boede paa gaarden Sanna i Thrænen, var Anna Olsdatter Tomejdes søster, som var afdøde Rasmus Jensens ægte=kone, og var de begge fødde paa gaarden Tomejde her i Nesne fierding, af faderen Ole Olsen og moderen Abel Haagensdatter; her af følgende: at Karen Olsdatter der er Delinqvintindens (Ingers) Moder og Anna Olsdatter er Kiødelige fuldsøskende". Vitnene ble også spurt om de hadde mærket noe som kunne tyde på at Rasmus hadde "haft omgiængelse sammen" med sin fosterdatter, men ingen hadde sett eller hørt noe som tydet på dette. Mons Nielssøn og de andre vitnene ble også spurt om de hadde mærket, og om de trodde at Rasmus visste, at Inger var gravid. Mons svarte slik: "hand kunde vel bemerche det: at hun blev meget tych, som hun foregav andre naturlige aarsaget til, og om hand end kunde have mistanche, det (at) hun lavede til barsel, men hand merchede dog aldeles iche faldet paa afdøde (Rasmus), som hendes saa nær paarørende da hand hafde Delinqvintindens kiødelige moster til ægte". På spørsmål om hvor gammel Inger var, svarte Mons som de andre vitnene, at han "slutter hun er hen imod en snes aar." Retten ville også vite om Inger var ved sin fulle fem. De spurte om hun var plaget av "melancholie, traurighed eller sinds urolighed?" Vitnet forklarte at hun "paa forstanden iche har vaglet det allermindste". Inger hadde ikke fortalt noen om hvem som var barnefar før etter fødselen. Så var det tid for Inger selv å forklare seg for retten. Hun ble spurt følgende spørsmål: 1. "hvem hun bekiender som sin barnefader?" Til dette svarte hun at "hun med ingen anden mandsperson i verden haft legemlig omgang og blandelse, end med hendes forrige huusbonde og fosterfader, afdøde Rasmus Jensen, som og er hendes rætte og sande barnefader". 2. "hvad tiid som afdøde Rasmus Jensen med hende hafde legemlig omgangelse?" Svaret lød sånn: "Afvrigte aar, 1761, førend hand reiste til Vaage ved kyndelsmesse tiider, hafde hand legemlig omgang med hende ved siøen udj en af siøhuusene; ligesom hand og med hende hafde blandelse, da hand efter paasche fra Vaage fiskerie hiemkom, og det adskillige ganger ved siøen." 3. "Om Delinqvintinden iche før hand døde bekiendte for ham, det (at) hun med ham (var) frugtsommelig?" Svar: "hun duftede sig ny til det at sige det til afdøde Rasmus Jensen, da hun var i saadan tilstand, og ved ham lavede til barsel; siden hand var en meget tungsindig mand, og kunde tage sig en ting meget nær; saa hun frøgtede for om hun hafde bekiendtgiort ham samme, kunde hand enten have giort en ulyche paa sig self, eller og paa hende." Etter at disse tre spørsmål var besvart, ville retten vite mere: "Retten tilspurgte hende om hund var bekiendt at denne giærning med hendes Mosters mand var mere syndig, end med en fremmed, og at det var livsstraf?" Svar: "hun kunde sagtens forestille sig at denne giærning med ham var mere strafværdig end med fremmend; bekiendte sig med graad og stor veemodighed om denne hendes begangne forseelse, da hun som et ungt enfoldig menniske var forledet til af ham som fosterfader; hvis begiæring hun ej hafde dristighed og mod til at kunde beskee sig for, da hund adskillige ganger af ham blev fristedt derom; hun viiste sig og de andgaaende hendelser veemodig". Samme dag falt dommen. Retten fant alle vitnenes forklaringer troverdige, og retten hadde heller ingen grunn til å tro at hun frivillig skulle ha tilstått en synd, som med sikkerhet ville føre til dødsstraff. I begrunnelsen ble det først tatt med noen formildende momenter: "Saa kand hendes bekiendelse ej andet end troverdig og sandferdig andsees, da ingen derved liider meere end hund self, siden den afdøde for legemlig straf er befriet, da han ellers som mest skyldig kand anføres, og videlig har forført og forleedet dette unge Eenfoldige skrøbelige menneske, til denne begangen missgiærning, thi naar overveies den Magt og myndighed, hand som fosterfader over hende har haft, fra saa unge aar hund i hands huus har været opfostret, er ibragt under; Det hun iche har kundet imodstaae hands skammelige begiæringer, der muligens ved løfter og gaver og kand være understøttet; ligesom hendes foregivende ej (h)eller kand være ufrivillig: at hun iche fristede til hands gemytts beskaffenhed, har turdt aabenbare i levende live den tilstand hun befandtes udj; da hand af alle omkring boende var bekiendt som en mand, der kunde tage sig en gandske liden modgang temmelig nær, og derfor var meget tungsindig og snæemodig; saa hun derfor vel kunde frøgte sig for en decperat opførsel, om hun ham hafde tilkiendegivet sin besvangrelse." "Imidlertiid kand hverchen hendes forførelse og forleedelse af den afdøde, eller hendes ungdom og eenfoldighed, som Defensor formener, være hende til nogen befrielse for denne Plætt der er bunden til at komme efter Loven, som under eet kalder saadan forseelse for Blodskam; endskiøndt denne misgiærning hverchen i Op eller needstigende linie, af de fejlende personer er begaaet; hvorfor ej (h)eller paatviiles, men aller underdanigst saaledes: det Hans Kongelig Majests allernadigst beviiser naade, mod dette unge og medfarede Menneske Inger Jensdatter Tomejdet, der med hendes Mosters Mand afdøde Rasmus Jensen sammestæds, efter egen tilstaaelse og bekiendelse har avlet barn, og saaledes i følge Loven findes skyldig i Blodskam, bør for samme begangen fejl, følgende Lovens 6te bogs 13de Cap. 14. art. grundende sig paa Lovens 3dje bogs 18 Cap. 9 art.: miste sit Liv". I Svein Edvardsens avskrift av "Beregning Over Extra Skatten for De uformuende til September Maaneds udgang 1763, som af de mer formuende eller mange som svarer De Allernaadigste paabudne 8 sp. Maanedlig skal udredes, og hvortil etter ungesærlig slutning er Reparterit paa enhver Maanedlig 1/2 skil." sto det at hun oppholdt seg på Handnes. Når Henrettelsen fant sted vites ikke. | Jensdatter, Inger (I8862)
|
| 3785 | Ragna (eller Ragnelle, som hun også ble omtalt som) bodde på Røsaaen, og hun hadde ingen barn. Det var hennes søsken og halvsøsken (og deres barn) som arvet henne. | Iversdatter, Ragna (I5343)
|
| 3786 | Ragna Falkum 1894-1972 Funeral services for Mrs. Ragna Falkum, 78, of Bagley, who died at the Bagley Hospital, March 15, were held at the Faith Lutheran Church at Bagley, Saturday. The Rec. M. C. Davig officiated with burial in the Bagley City Cemetery under the direction of the Cease Funeral Home. Mrs. Falkum was born in Crookston, January 30, 1894 and spent her early years there. Her marriage to Ed Falkum took place at Crookston, August 6, 1912 and they moved to Bagley in 1933 where she had lived since. Survivors include daughters Mrs. Ervind Olson (Doris) and Mrs. Lois Brustad of Bagley and Mrs. Kenneth Haaven (Lorraine) of Plummer; five grandchildren; three great grandchildren, a sister, Mrs. Jeanette Topping. She was preceded in death by her husband in 1948, also her parents and two sisters. | Schefstad, Ragnhild (I55489)
|
| 3787 | Ragnar arbeidet som lagerarbeider i et firma som heter Hydrolikk i Brattvåg. | Forsland, Ragnar Parelius Normann (I10488)
|
| 3788 | Ralph B. Painter, age 72, passed away suddenly on April 8, 2013 at Banner Good Samaritan Hospital in Phoenix, AZ. He was born on December 2, 1940 on a farm in Storden Township, MN, to Florence and Lyle Painter. Ralph graduated from Lamberton High School. Most of Ralph's career was spent in sales. They lived in the Minneapolis area until retirement when they moved to the Nisswa area in 2004. He was preceded in death by his parents and sister, Janice. | Painter, Ralph Brian (I54941)
|
| 3789 | Rana bygdebok hevder at han kom fra Selfors, men jeg finner ikke dette bevist andre steder. | Anderssøn, Jon (I25022)
|
| 3790 | Rannj var født på Øverflæs i Vefsen, men familien flyttet til Teistad i Herrøe. Ca. 1753 fikk Rannj en datter. Jeg vet ikke om Rannj var gift med barnefaren. Ved sin mors skifte, i 1759, var Rannj uten ektemann, og hun tjente på "Møndnes i Tiøttøe fierding". Hun giftet seg første nyttårsdag 1771 med enkemannen Siurd Jacobsøn. Hun ble da bosatt på Mochelbostad. Rannj og Siurd fikk en sønn da Rannj var 45 år gammel! Rannj ble enke igjen ca. 1780, og hun giftet seg opp igjen med Christen Jacobsen. De fikk ingen barn. Ved skiftet etter Rannj hadde denne Christen Jacobsen noen dårlige dager: "Da saavidt avanseret (kommet igang med skiftet) blev Sterboe Enkemanden som mødte ved Forretningen i drukken Tilstand ubesk__- dentlig at han rykkede Effekterne af Hænderne paa Wurderings Mænderne, som af arvingerne blev anviist, samt tog et grov Kruusfad og 4 Do. Tallerkener og slog sønder med nogle Stener som laaede udenfor Stue Dørren, og endelig sagde han at de, hvorved han mente Skifte Retten, og sagde Skifte Retten vilde have det de ikke skulde have, men angav ingen videre bestemmelse i denne Tale; og til slutning sagde han at intet skulde registreres før Høsten. Videre kunde denne gang ikke foretages. Saaledes at være passeret vedgaar Thomas Knoph Som Vurderings Mænd Johan Sørensen Offersøen, Erich Ingebrigtsen" Neste dag fortsatte skiftet, men uten enkemannen, som "var bortreist, men hvorhen vidste ingen". Tredje dag fortsatte skiftet, denne gang med enkemannen tilstede, "som igjen kom hiem i Drukken tilstand". | Ingebrigtsdatter, Ranni (I1638)
|
| 3791 | Rasmus kan komme fra denne familien, som vi finner i folketellingen 1801 i Fagervoldlie . Det er blitt antydet av Solfrid Kvam Hole, som er en etterkommer, at han skulle være fra Rana, og dette er den eneste familien som stemmer med dette. Nordlands Ranen Moe Fagervoldlie Ivar Joensen, Huusbonde, 40, Begge i 1ste egteskab, Jordbrugende bonde Kiersten Nielsdtr, Hans kone, 43, Begge i 1ste egteskab Dorothea Ivarsdtr, Deres børn, 17 Joen Iwarsen, Deres børn, 15 Rasmus Ivarsen, Deres børn, 7 Kiersten Ivarsdtr, Deres børn, 4 Joen Pedersen Holdsmand, 74, Enkemand efter 1ste egteskab, Lever af sit hold | Ivarsen, Rasmus (I14083)
|
| 3792 | Reist til Amerika | Familie: Leonhard Emaus Angel Johansen / Petrine Kristine Petersdatter (F14980)
|
| 3793 | Reiste fra Bodø 3 Jun 1866. | Christensen, Christen (I36484)
|
| 3794 | Reiste fra Trondheim i skipet Hero | Anderson, Johan Bernhard (I679)
|
| 3795 | Reiste fra Trondheim i skipet Hero. | Andreasdatter, Anna Cecilie (I22519)
|
| 3796 | Reiste fra Trondheim i skipet Hero. Destinasjon Atwater Minn. | Anderson, Anton Marenius (I678)
|
| 3797 | Reiste fra Trondheim i skipet Tasso | Andersen, Svend Heitmann (I673)
|
| 3798 | Reiste med skipet Bergensfjord. | Tollaksen, Mimmi Theresa (I32245)
|
| 3799 | Reiste med skipet Tasso fra Trondheim. | Pedersen, Edvard Johan Olaus (I19485)
|
| 3800 | Reiste sammen med hennes storesøster og hennes mann. | Nilsdatter, Mette Maria Gaarder (I8689)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Frode Holthe.
