|
:: Hjem :: Slektsdatabase :: Bilder :: Linker :: Gjestebok |
|
|
|
|
|
Treff 3,851 til 3,900 av 4,381
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 3851 | Seks barn. | Familie: Hans Samuel Hundt / Beret Berentsdatter (F13122)
|
| 3852 | Seks barn. | Familie: Kåre Ramseng / Petra Kristine Pettersen (F18857)
|
| 3853 | Seks barn. | Familie: Anders Hauknes / Milda Reidun Pettersen (F18861)
|
| 3854 | Selmer Nelson 1895-1986 Selmer A. Nelson, 90, died Wednesday, April 16 at the Good Samaritan Center, Clearbrook, where he had lived since 1975. Funeral services were held Saturday at the Good Samaritan Center Chapel in Clearbrook with Rev. Paul Knutson officiating. Interment was in Greenwood Lutheran Cemetery at Clearbrook under the direction of the Cease Funeral Home of Bagley. Military honors provided by the Clearbrook American Legion. Mr. nelson was born September 8, 1895 at Hitterdahl to Jacob and Guri Nelson. He came to Clearwater County as a young boy when the family homesteaded in Greenwood Township north of Clearbrook. His marriage to Judith Christianson took place at Gonvick, June 7, 1921. they lived in Montana in 1929 and 1930 and in Clearwater County since. he was a veteran of World War I, a 60 year member of the Clearbrook American Legion and a member of Good Shepherd Lutheran Church. He is survived by a son, Lyle, Fort Meyers, Florida; eight grandchildren; several great grandchildren; a half brother, Lenny Nelson, Gonvick; and a half sister, Adna Westby, Minneapolis. He was preceded in death by his wife in 1971, and by a son, a brother and two sisters. | Nelson, Selmer (I90283)
|
| 3855 | Selv om Petter Jacob var fra Hestøen i Tiøttøe, så sto det i kirkeboken da han som ungkar giftet seg med "pigen" Karen Michelsdatter Sørvær i 1782, at de begge var "Husfolch i Sørvær". Jeg er ikke sikker på hva som mentes med Husfolch. Kanskje er det det samme som tjenestefolk? | Mortensen, Petter Jacob (I1162)
|
| 3856 | Selv om Jens Larssøn ble boende på Mochelbostad, så kan vi se i tingboka at han, sammen med Anders Benjaminsøn, også Mochelbostad, bøkslet en del i gården Stiøren. Den 19. juli 1728 ble han dømt fordi han "haver slaget Ballentin i hovedet med sin hand". Denne Ballentin, het Jacob Ballentin, og ble tiltalt med monseur. Han var altså ingen vanlig mann. I tingboka fra 1757 kan vi se at Jens Larssøn hadde sag på gården sin på Mochelbostad. I skiftet etter Jens Larssøns mor kan vi se at han hadde kjøpt en "Jægt og en Brøgge" av sine foreldre. Han ble som nevnt skipper på Mochelbostad. Her er en omtale gitt av Anne Lise Hovdal: "Jens Larsen Myklebostad: I bygdeboka for Nesna bind 1 av Øyvind Jensen, fortelles det svært mye om Jens Larsen Myklebostad. Hans mor var jo tidligere gift med Jens Gregussen, og hadde med han de 3 sønnene Gregus, Hans og Lars ifølge bygdeboka for Nesna. I tillegg har jeg sønnen Nils(ca 1674-1740). Det var lenge strid mellom Jens og halvbroren Hans om hvem som skulle overta på Myklebostad. Hans var 6 år eldre enn Jens. Denne rivaliseringen var sannsynligvis grunnen til at Lars Povelsen satt med gården så lenge som han gjorde. Han favoriserte nok sin biologiske sønn, og til slutt flyttet Jens sine halvbrødre ut og Jens ble igjen på Myklebostad. Jens bygslet nergården av Myklebostad etter sin far i 1724, og han overtok jektebruket i 1730. Til å begynne med hadde han 2 jekter alene, og halvparten i en tredje jekt sammen med Jacob Mogensen. Da Jens sin mor døde i 1734, gjorde de før nevnte halvbrødrene av Jens krav på jekta, men de fikk kun en mindre kompensasjon fordi Jens hadde fått kjøpe jekta så billig av sin far. Ifølge Øyvind Jensen i bygdebok for Nesna bind en kan Jens Larsen familiære tilknytning til Bardal hvor morfaren hadde drevet jektebruk, forklare at vi også finner Jens sitt navn i tilknytning til Bardal. Her kom Jens i konflikt med uteliggerborger Peder Rasmussen, som på denne tiden forsøkte å få kontroll over handelen i Nesna og Rana. Et referat det er skrevet om viste at Jens Larsen var en intelligent mann, som førte sin sak med stor dyktighet. Likevel innså han at han ikke kunne vinne frem i denne konflikten. som han hadde rotet seg inn i med Bardalsskipperne. I 1727 ble Jens Larsen dømt for å ha drevet ulovlig handel i Bardal. Det hjalp ikke at Jens kunne vise til fullmakt fra en Bergensborger , på at han hadde lov til å drive handel i Nordland. Det at han prøvde å unnskylde seg med det slikt papir gjorde saken værre for han. Sorenskriveren Søren Dass fra Hadnes førte saken, og viste her til noe han kalte papirforordningen av 1719. Jens Larsen prøvde å unnskylde seg med at han aldri hadde hørt om noen slik papirforordning, men likevel ble han dømt på tinget på Hov. I 1746 havnet Jens i en rettssak med skipper Jon Klæbo. Påstanden gikk ut på at Klæbo hadde ført gods for bønder på Nesnastranda, og Nesnastranda tilhørte Myklebostad bygdefardistrikt fra gammelt av. Sorenskriver Lessø avsa dommen i 1750, og Klæbo ble da frifunnet. Jens Larsen hadde fått brev fra amtmannen i henhold til jekteartiklene av 1739, og disse la vekt på at det skulle være en kontrakt mellom skipper og befraktere(bøndene) hvis bøndene skulle pålegges å bruke noen bestemt skipper. Dommen innebar en liberalisering av de faste reglene i bygdefarshandelen, fordi den fastslo at bøndene ikke lengre hadde noen forpliktelse til å følge bygdefaret i et spesielt geografisk område slik det hadde vært før. I årene 1738 til 1750 forteller lensregnskapene at Jens Larsen hadde fått redusert sitt jekterederi, og tiden rundt 1750 var en vanskelig tid for jekteskipperne. Etter 1744 hadde Jens Larsen bare 1 jekt. I 1758 går det frem at Jens ikke lengre hadde noen jekt i drift, og det var fordi at jekten hadde blitt for gammel til å være noe særlig effektiv. Jens sørget likevel for at befrakterne fikk bruke andre fartøyer. Hans jekt ble brukt i 1764, ifølge skattelistene for skipper-og styrmansskatt dette året. Like før Jens døde havnet han i enda en rettssak med 5 brukere fra et sted som heter Dalosen. Brukerne ble beskyldt for å ha gjort "bravade" i hans utmark og skog. Det saken gjaldt var påstand om ulovlig skoghogst, og bak det igjen lå uklarhet om grensemerkene. Det kom til forlik som Jens Larsen hadde mest grunn til å være fornøyd med." | Larssøn, Jens (I5846)
|
| 3857 | Selv om Perder vokste opp på Strømmen på Dønna, så ble Peder gift i Wassdahl i Bardahl, og de seks barna fikk han i tidsrommet 1735 til 1746. Wassdahl var stedet der hans mor opprinnelig kom ifra | Hanssøn, Peder (I1300)
|
| 3858 | Senere var det kommet fram at faren hadde oppgitt falskt navn og at han heller ikke var gift med Ane Christiane. Ved Justinas dåp et det tilføyd: "Foreldre er Erik Ersson og pige Ane Christiane Pedersdatter". Merk at ved Justinas konfirmasjon i Nesna står det at hennes foreldre var Erik Eriksen og Berit. Dette må være en missforståelse. Ettersom det ved dåpen klart går fram at moren var Ane Christiane Pedersdatter. | Eriksdatter, Justina (I21538)
|
| 3859 | Sengeliggende i 1760 | Sefrisøn, Nils (I92539)
|
| 3860 | Ser ut til å være ugift ved skiftet etter mor. | Røseth, Jacob Lorentz (I64018)
|
| 3861 | Sigrid flyttet til Vesterålen og arbeidet som bestyrerinne på et Gamlehjem der til hun ble pensjonist. Flyttet så til Lurøy. | Salomonsen, Sigrid Augusta Otelia (I38843)
|
| 3862 | Sigvart var en tid ansatt på sildoljefabrikken på Vikholmen på Hugløya. Senere poståpner i Bleikvasslia i nærheten av Mo | Klæboe, Sigvart Kristian (I10557)
|
| 3863 | Simen var, i tillegg til å drive gården Moen, kullfut ved kobberverket i Kvikne, og rundt 1660 lensmann slik som faren. | Toresøn, Simen (I22255)
|
| 3864 | Simon Ellefsen har følgende opplysninger om Hieronimus: Ifølge København Universitets matrikkel ble en Hjeronimus Brüghmann immtr. 30. okt. 1677 fra Trondheims skole i 1678 nevnes Hjeronimus Brüghmann Johannis, Baccalaureus, formentlig er det også den samme som i 1687 den 12. feb. utnevnes til over-bergamtsskriver i Kongsberg med 200 Rdl. årlig lønn. Her led han meget av forfølgelse under et folkeoppløp 25. feb. 1690, da stedets bergalmue og bøndere forlangte bergkassen, som var i hans besiddelse, og rasende forfulgte de han fra hus til hus, inntil han omsider ble reddet ut av byen. han reiste til Oslo og innanket sin sak for statholder Høeg og ble i 1691 utnevnt til generalfiskal. Presten P.N.Hesselberg meddeler i sine "efterrettninger om Strømsøe" følgende gravskrift over ham: "Kongelig Mayestæts fordum Generalfiscal udi Dannmark og Norge, Velædle og Velbjurdige Hjeronimus Brüghmann, fød udi Trundhjem den 6. Septbr. 1659, død på Strømsøe den 5. juni 1709." Etterslekt ukjent. | Hanssøn Brüghmann, Hieronimus (I9992)
|
| 3865 | Simon Ellefsen siterer dette fra Personhistorisk tidsskrift 1 rk. 1 bd., s. 153: "Anno 1609 den 14 februarij stodt wellerdt mand her Samuel Jörrensöns brulup medt erlige pijege Alis Hans dotter och gijorde mijn broder deris brulup her ij Tönsberig. Videre skriver Ellefsen: "Besøgte sammen med broderen Daniel, 23. juni 1610 sin svoger Laurits Nilsen, borgermester i Tønsberg, efter at de begge havde deltaget ved kongehyldningen i Oslo den 16. juni.23 Var 1613 stevnet for Herredagen, fordi han med andre prester i Mandalen, havde undladt at hverve Folk og Besoldning i Kalmar-krigen" | Jørgensen, Samuel (I16921)
|
| 3866 | Simon Ellefsen skriver dette (http://www.nose.dk/Norge/schjelderup.html): "Han var som Student med i Kjøbenhavns Beleiring af den svenske Konge Carl Gustav, og var Capellan her [Støren Præstegjeld] fra 1661 til 1689, da han fik Sognekaldet, paa hvilket han længe havde havt Exspectance, naar det blev ledigt. I Aaret 1700 blev han paa følgende Maade skildt ved Embedet. Sønnen Jørgen, foregav, Faderen uafvidende, at have erholdt Afstaaelse paa Kaldet, og erholdt det derfor af Kongen. Sønnen havde hermed ingen anden Hensigt, end at tjene Faderen som Capellan, mod at være vis paa at faae Kaldet ved dennes Død. Da nu Sønnen døde 6 Aar derefter, saae Faderen sig skildt ved Embedet, hvilket han dog paa Forestilling og af synderlig kongelig Naade beholdt paa det Vilkaar, at han skulde afgive Halvdelen af Kaldets Indkomster til Eftermanden. Døde 1721, omtr. 83 Aar gl., og efterat have været henimod 60 Aar Præst. Ifølge Hr. Jakob Matssøn Lund's Opptegnelser (fra ca. 1754) om sin Slægt (hvoriblandt Whitte) hedte Hr. Peder Jørgensen Schjelderup's Hustru, (der "havde først Hr. Jacob paa Fråsten, siden Hr. Peer Schellerup") ikke Clara? eller Christine, men "Lisbet", og synes heller att have været en Whitte, da hun ståer som No. 14 af Bastian Whitte's Børn paa Aasgaard i Stangvig, skjönt Hr. Lund rigtignokk ogsaa (allerede för hende) har nevnt en anden Lisbet (Bastiansdotter Whitte), der endda (ca. 1754) levede hos sin Broder Hr. Christopher Whitte i Sundalen som Enke efter en Christopher Dorp Ifølge Gerhard Schønning er Peder Schjelderup gift med Clara Nielsdatter (Balg), hvilket jeg synes virker meget rimeligt, da det kan forklare navne som Sara (Clara's mor) og Lucie (Clara's mormor) blandt Peders børn". | Jørgenssøn Schjeldrup, Peder (I9044)
|
| 3867 | Simon Ellefsen skriver dette på sin hjemmeside: (http://www.nose.dk/Norge/schjelderup.html): "Mag. Hans Nielssen Tausan, Søn af Niels Hanssen Tausan, Sognepræst til Støren. Var 1650 Capellan til Thingvold og blev 10 Søndag efter Trinitatis 1659 af Menigheden kaldet til Sognepræst sammesteds. Blev 1686 Provst over Nordmøres Provsti, hvilket Embede han nedlagde 1695. Døde 29 Juni 1697. Melchior Augustinussen kalder ham: "Pastor vigilantissimus et præpositus dignissimus, vir singulari pietate et doctrina, omnibus bonis notus". Han nedstammede maaske fra den berømte danske Reformator Mag. Hans Tausan, der døde som Biskop i Ribe 1561; han var en lærd Mand, og lod paa egen Bekostning oprette et astronomisk Observatorium paa et Sted paa Præstegaarden, der endnu kaldes Stjernehougen; gav 1660 den nuværende Altertavle i Thingvold Kirke og bekostede i 1682 det ene Pulpitur nederst i Kirken, ligesom han i 166. lod opføre paa Kirkens nordre Væg, nederfor Choret, et smukt Monument til Prydelse for Kirken. Hans Portrait hænger i Kirken iblandt 9 andre Præsters, med et Dødninghoved nedenunder og disse Ord: "Gud vær mig arme Synder naadig for din Søns Jesu Christi Skyld". Paa Gaarden Rimstad indrettede han et Feldberederi og et Teglbrænderi, samt Salt tilvirkning paa et Sted, Saltkjedelen kaldet. Han lagde ogsaa Vind paa Havedyrkning og Træplantning, og endnu i 1773 saa Prof. Schøning paa sin Reise et stort Asketræ i Præstegaardens Have, hvilket Tausan skulde have plantet. Han efterlod sig en meget stor Gjeld, omtr. 7000 Rdlr., saa at hans Bo, der beløb sig til omtr. 2700 Rdlr., blev fallit. (Jfr. G. Schønings Reise i Norge 2 H. S. 58 og 62). Da Kong Christian d. 5te bivaanede Gudstjenesten i Thingvold Kirke 2den Søndag efter Trin. 1685 forrettede Mag. Hans Tausan. Han kan ikke identificeres med nogen anden end den privat (rimeligvis af faderen) underviste - Johannes Tausanus - som immatr. 10/11 1653 med mag. Hans Zoëga som privatpræceptor. Det maa altsaa være galt hos Erlandsen, at han i 1650 forekommer kapellan i Tingvoll, han kan først være blevet det 5-6 aar senere. Han har efterladt sig et Portrætmaleri, som hænger i Kirken [Tingvoll]. Det har følgende Indskrift: »Hans Niels Tavsan i Alders 26 Aar. Død 1697 D. 29 Juni.« - Han var først gift med en Datter af Biskop Peder Schielderup, Bergitte, hvis Navn sammen med Prestens staar paa en Mindetavle i Kirken, som han lod opsætte. Aarstal er Anno 1661. - Senere efter sin første Hustrus Død, blev han gift med Aarsille, Datter af Provst Peder Krabbe. Hendes og Prestens Navn staar paa et Galleri, som han lod sætte ind i Kirken. Efter deres Navne staar Anno 1682". | Nielssøn Tausan, Hans (I9345)
|
| 3868 | Simon Ellefsen skriver: "Sogneprest til Stavanger 1598, kannik 1608. Afskediget på grund af sygelighed 1610. Købmand i Stavanger, da han ved kongelig skrivelse af 2. jan. 1620 erholdt som sådan Skattefrihed indtil årlig indtægt af 200 rdlr. for sig og Hustru" | Jørgensen, Jens (I16923)
|
| 3869 | Simon var bosatt på Sandørvæhr. | Christensøn, Simon (I3737)
|
| 3870 | Siri hadde ingen barn, så det var hennes søskenbarn, og søskenbarns barn som arvet henne. | Larsdatter, Siri (I4875)
|
| 3871 | Sitat fra lensregnskapene 1700: "Nille Nilsdatter, Nils Raschis er tilkjendt at bøde for kirkefred mot Anders Jensen Fierslev trende 10 lod sølv, for helligbrøde 3 lod sølv, og for slagsmaal trende 6 lod sølv. Hendes mand Nils Rasch i ligemaade for gaardfred at bøde tvende 40 lod i sølv, for helligbrøde 3 lod og for slagsmaal trende 6 lod sølv og er saa begge deris bøder tilsammen 96 Rd. hvoraf tilfalder Ha. Mayst. 1/3 part ca. 32 Rd". | Nielsdatter, Nille (I11254)
|
| 3872 | Siur overtok kremmerleiet Skaga i Herøy, og drev det fram til sin død. Den 1. mai 1735 har presten notert følgende i kirkeboken: "Gravfæsted sl: Siur Hansen Skaga som omkom paa Søen 2 Juledag 1734. Nok gravfæsted en ung Dræng af Skaga paa same tid omkomen paa Søen." | Hanssøn, Siur (I3956)
|
| 3873 | Sivert ble født på gården Haugen på Indset i Østerdalen. Han var født utenfor ekteskap av tjenestejenten på denne gården, Elisabeth Olsdatter. Hun ble senere gift med den 35 år eldre Peder Andersen Naven på Indset. Siverts stefar var ikke særlig snill, og Sivert tok tidlig arbeid på andre gårder. Han begynte først, omtrent 16 år gammel, på gården Holte. Der ble han i to år. Sivert tok senere familienavn etter denne gården. Han mente at det var der han hadde hatt sitt første ordentlige hjem. I attesten som Sivert fikk for disse to årene skriver bonden Peder J. Holte: "Sivert Olsen har i 2 år været tjenestedreng hos mig, og jeg tør anbefale ham som en meget dygtig og på litelig arbeidskarl, til enhver som måtte få ham, samt at han kan gjøre istand til jernredskaber det fornødene både av træ og smedarbeide, og vist sig hos mig som en opriktig og tro person." Etter dette var Sivert ni år på gården Stokke. Det var på denne tiden at han ble kjent med Maren Magdalene Olsdatter Botnan. Sammen med henne fikk Sivert tre barn utenfor ekteskap. Mens Maren var gravid med det siste barnet var Sivert en kort tid på gården Krokan, der han som var oppgitt å være far til Sivert var dreng. Før Maren fødte var Sivert flyttet nordover til Husby under navnet Sivert Olsen Krokan. Da han kom til Husby begynte han å kalle seg for Sivert O. Holte (senere skrev han Holthe). I Husby kom han i tjeneste hos Anders Christensen på Husbygodset. Han begynte der den 17. mai 1889 og sluttet den 3. mai 1893. Sivert hadde dengang en årslønn på kr. 300. pluss kost og losji. Av dette betalte han kr. 11,40 i skatt pr. år. På denne tiden ble Sivert kjent med Emilie Kristine Zahl Andersdatter fra Husby, som var tjenestejente på Husbygodset. Sammen med henne fikk Sivert et (enda et!!) barn utenfor ekteskap. Dette var Hjalmar Elenius Rikter Holthe, født 26. oktober 1893. Sivert begynte nå å arbeide på anlegg forskjellige steder. Bl.a. vegarbeid på strekningene Fillingfors - Storvasbæk i tiden 4. august til 25. oktober 1894, og Hemnes - Korgen i flere perioder; fra juli til oktober 1895, fra 1. juni til 15. oktober 1896, fra juni til november 1897 og fra juni til september 1898. Hva han drev med på vintrene i disse årene vet jeg ikke, men han gikk sannsynligvis en del på rypejakt, og et brev fra nyåret 1899 tyder på at han har drevet med fiske, iallfall den vinteren, så han kunne nok ha gjort det samme i de foregående år. Nå ble Emilie gravid igjen, og de giftet seg før hun fødte datteren Johanne ("Hanna") i 1898. Emilie og Sivert bodde nå hos Emilies foreldre, Anders Mathias Nilsen og Maren Johanna Pedersdatter. Anders var fisker og herredsskatten for 1898 var for ham kr. 7,34. For Sivert var den kr. 10,35 og for Emilie var skatten kr. 2,76 (hun drev en del med sying). I 1899 fikk Sivert og Emilie enda et barn, Einar. I 1900 reiste Sivert igjen på anlegg, denne gangen helt til Ofoten. Han arbeidet med mineringsarbeide ved Loussavaara - Kirunavaara aktiebolags (LKAB) kaianlæg i Ofoten (Narvik) fra den 6. mai til den 5. juni, deretter fra 7. juni til 5. desember 1900 ved Ofotbanens 1ste afdeling. Året etter var han igjen på Ofotbanen, denne gang fra 20. juli til 28. november 1901. I 1901 fikk Sivert enda et barn, det var Anders. I 1902, fra 12. august til 22. oktober, var han ved Ofotbanens 2den afdeling. Alle disse datoene stammer fra attester som Sivert har tatt vare på. Når det innimellom er tidsrom der det ikke er nevnt noe arbeid, så viser det antakelig bare at samlingen av attester ikke er komplett. Oppramsingen av jobber gir likevel inntrykk av mye slit og helt sikkert perioder uten arbeid. I alle attestene blir Sivert omtalt som en meget dyktig arbeider. I 1904 får Sivert og Emilie datteren Sofie, og i 1906 får de Lina. I 1906 var Sivert, i tiden 8. august til 11. september, i arbeid ved Dunderland Iron Ore Co. LTD i Dunderlandsdalen. Fra våren 1908 til våren 1910 var Sivert tilbake i tjeneste på Husbygodset, stedet der han begynte å arbeide da han kom nordover. Denne gangen var han i tjeneste hos enken etter Anders Christensen, Nathalie Christensen. Han arbeidet som stalldreng og reparatør, og fru Christensen skriver om ham: "Han har i den tid (1908-1910) ved sin flid - dyktighet og gode opførsel - været til min fulde tilfredshed - så jeg trygt kan anbefale ham på det bedste til dem som maatte vilde ha ham i sit arbeide". Samtidig fikk Sivert attest fra Hans Rue Døsen i Nesset i Husby for i flere år til forskjellige tider å ha utført murarbeide og jordarbeide. Dette var den murte kaien m. m. som står i Nesset. Den 17. juni 1910 begynte han å arbeide ved Løkken Verk. Der ble han i fire år fram til den 11. juli 1914. Sivert betalte kommuneskatt for 1913 - 1914 på kr. 10,60. Sivert var nå snart 53 år gammel. I ca. tre måneder på høsten 1915 var Sivert formann for muring av kjeller og grunnmur under hovedbygning og en fjøsbygning for lensmann Drotninghaug på Nesna. Bygningene står der den dag idag. I 1916 arbeidet Sivert igjen en tid på Husbygodset. Nå mangler jeg dokumentasjon for hva han har gjort helt fram til 1921, men i oktober dette året var han formann for et veianlegg i Træna. Sivert var kjent for å være en kraftig kar, og han likte å vise kreftene sine. På den veien som skulle bygges på Træna var det en kjempestor stein som lå midt iveien. Flere menn prøvde å flytte på steinen, men de klarte ikke å rikke på den. Da jaget den 60 år gamle Sivert folkene bort, og flyttet steinen alene (han skal senere ha sagt at han brukte spett, og at det nok var hans ferdigheter med spettet som gjorde at han kunne flytte steinen). 'Sivert og Emilie hadde som sagt bodd hos Emilies foreldre, men i 1922 var Emilies far død, og Sivert overtok huset i Skaret. Han måtte imidlertid betale ut de andre arvingene, og dette betalte han avdrag på i mange år. I 1931 var Sivert, sammen med sønnen Einar, i Åsvær og bygde en stor isdam. I 1933 var Sivert i Fagervika og murte kaia der. Han var da 72 år gammel. Arbeidet varte i 43 dager og han fikk kr. 3,50 pr dag i lønn. Den 1. juli 1937 fikk Sivert alderspensjon. Den var på kr. 540 pr år. Sivert var da i en alder av 76 år. Han ble en gammel mann, han døde i 1954, 93 år gammel. Hans kone Emilie døde tidligere, i 1947, 76 år gammel. Sivert var nok en svært fargerik person, som kunne finne på mye rart. Hans fysiske styrke har jeg nevnt før, men det går flere historier om den. En gang, på den tiden da han arbeidet på Husbygodset, vakte han oppsikt da lokalbåten lå ved kai i Husby. Mange folk var møtt opp når båten hadde anløp, og Sivert gikk forbi alle sammen og bar på to hundrekilos melsekker, en under hver arm. Han gikk den lange veien fra kaiet og opp til godset. Der gikk han opp stigen til stabbursloftet, og la ifra seg sekkene der. Det var nok mange som sto og måpte, men det de ikke visste var at Sivert hadde bundet et tau imellom sekkene, og at han hadde tauet over skuldrene. Han hadde gjemt tauet med klær og holdt armene der tauet gikk rundt sekkene, slik at folk ikke skulle legge merke til det. Selv om han brukte dette tauet så er det ikke mange som kan gjøre dette etter ham. En annen historie om styrken hans er kanskje for utrolig til å være sann. Da han arbeidet på Ofotbanen skal han ha løftet en jernbaneskinne alene. Slike skinner er det standard lengde på, og de veier vell 400 kilo. Han hadde også et eget lag med å få til mange ting. En gang skulle han fange inn en mannevond okse som hadde kommet løs. Han fikk et tau rundt halsen på oksen, og lot oksen løpe foran med seg selv etter. Det var jo ikke mulig å holde igjen oksen, men da oksen løp rundt hjørnet på fjøset så satte Sivert alle krefter inn og holdt igjen. Oksen, som hadde stor fart, smalt i veggen rundt hjørnet. Den ble medgjørlig etter dette. Etter å ha levd et noe mangslungent liv var Sivert en vel ansett mann i sin alderdom. | Holthe, Sivert O. (I163)
|
| 3874 | Sivert var gift, Lorense var pike | Familie: Sivert Andersen / Lorentse Maria Pedersdatter (F20460)
|
| 3875 | Sjef for Lærdalske Kompagni ved Berg. Inf. Brigade. Var kjent for sin overordentlige styrke. | Claussøn Rumohr, Johan (I30364)
|
| 3876 | Sjelens Luth, opstemt med adskillig Strengeleg. | Volqvarts, Marcus (I6674)
|
| 3877 | Sju barn ved folketellingen 1801. | Familie: Bent Thomassen / Anna Johanna Zachariasdatter (F10400)
|
| 3878 | Sju barn. | Familie: Gunvald Eilif Hauknes / Olga Marie Pettersen (F18860)
|
| 3879 | Sjømann, vervet ubåtmatros i 5 år, industriarbeider på Siemens i Trondheim. | Sture (I30625)
|
| 3880 | Sjømann. Han var mest hjemmeværende hos lensmann Følstad i Verran. | Andreassen Hammer, Peder (I30827)
|
| 3881 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Lambine, Sverre (I30837)
|
| 3882 | Skaland i Vefsen i 1837 | Nilsen, Anders (I22916)
|
| 3883 | Skifte 15 jun 1772 i Skagstad, Steigen. på skiftet hans var følgende Sølvsaker: M.M.T.A.D. 1665 og A.A.S.O.K. 1700, ditto H.K.B.- H.K.- B.K - T.B.W.B. Og en av sølv merket med Joen Pedersen og Lisbeth Jakobsdtr. siden han var ugift arvet søsken og halvsøsken og hans mor. | Klæboe, Hans Henrik Krey (I11756)
|
| 3884 | Skifte ble holdt 4 Mai 1839 og boet var falitt. | Olsen, Jacob Andreas (I832)
|
| 3885 | Skifte etter Arent Mathiassøn og hans andre kone ble holdt samtidig, og de etterlot seg disse kreaturene: 15 kyr, en Qvige, 5 Nød, 2 Kalver, 20 voxne Sauer med lam, en uden lam, 3 Giede, en Boch, en skaaren Hæst 9aar gl, en skaaren Hæst 18 aar gl. P.S. jeg har også sett at hans navn har blitt skrevet Arent Madsøn, men dette er bare en annen skrivemåte av Mathiassøn. | Mathiassøn, Arent (I3323)
|
| 3886 | Skifte etter ham ble holdt den 28. juni 1758. Han hadde vært ungkar på Walla i Nesna. Mange opplysninger om hans mors søsken, og deres etterkommere er hentet fra dette skiftet. | Joensøn, Anders (I4062)
|
| 3887 | Skifte i Wigdalen 1798 ifølge Svein Edvardsen i "Skifter fra Vefsen 1780-1810 | Olsøn, Lars (I1551)
|
| 3888 | Skiftet etter Ingebor var holdt samtidig som skifte etter broren Abraham. Hun "havde sit tilhold hos opsidderen her paa gaarden Abraham Arentsen." Hun bodde altså på Enge, og hun døde like før sin bror Abraham. | Arensdatter, Ingebor (I3375)
|
| 3889 | Skiftet etter henne ble holdt sammen med skiftet etter hennes mann Joen Nielssøn "af gaarden Strøm i Wefsen". De hadde ingen barn sammen, men han hadde fem barn ifra før, født i tidsrommet 1761 til 1773. | Olsdatter, Marit (I2071)
|
| 3890 | Skiftet etter Peder Pedersøn Falch ble holdt på Moe i Vefsens sogn. Hans tittel var Commisions Commisarius på Helgeland (sorenskriver). Ettersom Peder ikke hadde barn var det hans søsken som arvet ham. | Petersøn Falch, Peder (I6369)
|
| 3891 | Skiftet: "Døde paa Sindssygehuset i Bergen". | Arntsen, Jens Christian (I19713)
|
| 3892 | Skilsmålsattest frå 3/9-20 for han. | Familie: Alv Matæus Hansen / Henriette Pauline Antonsen (F22774)
|
| 3893 | Skipper i Lødingen i 1804 | Dass, Niels Wilhelm (I13277)
|
| 3894 | Skoleskipskurs, matros i utenriksfart fra 1937. Etter kort opphold i Norge dro han ut i mars 1939. Under konvoifart mellom Amerika og England ble skipet M/S Nordnes av Bergen torpedert av en tysk ubåt 30. august 1940 ved innløpet til Pentland Firth. Konrad var matros ombord, og ble observert på fordekket etter at skipet brakk i to. Konrad omkom. | Mikkelborg, Konrad Oddmund (I8465)
|
| 3895 | Skrevet av slektningen Bård Morten Hammer: "han var sterkstrømelektriker i jernbaneverkstedet på Thamshavn, og var siden lokfører i mange år på Thamshavnbanen inntil den ble nedlagt i 1975. De fikk bo i selskapets tjenestebolig Grundtvillaen på Orkanger. Jeg fikk være med mang en gang og sitte på i loket når han kjørte toget oppover til Løkken.... I ettertid ble han overført som maskinist i Orkla's kraft- stasjon Sagbergfossen (i Skaun kommune). Jeg og min onkel Helge var i begravelsen hans i Trondheim ca 13. november 2003." | Kolstad, Rolf Arnold (I30633)
|
| 3896 | Slekta hans på farsiden kommer fra Lenvik i Troms og Rena i Østerdalen, på morsiden har sine aner fra Dovre og Finland. | Sørensen, Haldorf Eugen Koldevin (I32855)
|
| 3897 | Sogneprestens kontor | Familie: Trygve Edvardsen / Borghild Rønning (F23703)
|
| 3898 | Solbjørg var ei glad idrettsjente som spilte håndbal på Mo idrettslag da hun (og søsteren Aud) ble rammet av Tuberkolose. Aud døde av sykdommen, mens Solbjørg overlevde - men med alvorlige, livshemmende mèn. Hun utdannet seg etterhvert innen kontorfag og arbeidet i hovedsak hos Arne Valla i foretaket "Mo elektriske byrå" som regnskapsfører hele sitt yrkesaktive liv. Solbjørg hadde ingen barn. Solbjørg tilhørte pinsemenigheten i Rana. | Røberg, Solbjørg (I35727)
|
| 3899 | Som barn bodde Christopher på Alsøy på Tomma. Christophers far døde allerede da Christopher var en liten gutt. Om Christopher var født på Alsøy vites ikke. Hvis han var det var hans far sannsynligvis en av de to personene ved navn Niels, som bodde på Alsøy i det aktuelle tidsrom. De to var: 1) Niels Nielssøn, født ca. 1648. Han var sønn av en Niels, født ca. 1606, og som bodde på Alsøy. 2) Niels Pedersøn, født ca. 1651, sønn av Peder Erichsøn Alsøen, født ca. 1601. Christopher ble forpakter på Alsøen. Christopher var bare ca. 38 år gammel da han døde (Det sto i kirkeboka at han var 46 år), og her er noe av det jordiske gods som han etterlot seg: En fintrøye, en rød trøye, et par finbukser, et par grå bukser, en god del sengeklær, fire sølvringer, en sølvnål, tre gryter (en stor og to mindre), to økser, et plogjern, fire kister (en var ny), to tønner, to nye halvtønner, to tønner sild til Bergen, en gammel fembøring, en seksring, en færring, et drog, et valbein, et nytt "opskote" garn, fire garnstenger, elleve sildegarn, ti kyr, en kvige, en stut, en hest, fire voksne sauer, to lam, ni tønner hvete og en tønne havre. Christophers sønn Melchior ble bare "4 Aar 3 Maaneder gl", og ble gravlagt samtidig som sin far! | Nielssøn, Christopher (I3494)
|
| 3900 | Som ugift var Dorthea en tid på "Hesta". Ektemannen hennes var lensmann, så hennes familie hadde en lang rekke lensmenn, og ingiftede lensmenn. | Nielsdatter Zahl, Dorthea (I2195)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Frode Holthe.
