| Notater |
- Jens Ketilson bodde først på fødestedet Bjerme. Han og broren Anders Ketilson i Billestad i Hackås var gift med hver sin søster av ætten Skunch. I diplom av 3. juli 1531 kunngjør Jens Ketilson i Bjerme, at han og broren Anders Ketilson, med begges barns samtykke, hadde gjort jordebytte. Anders overtok Bjerme og Jens overtok Billestad. Da brødrene til søstrene Ingrid og Kerstin Jensdøtre Skunch (Olov og Nils Jenssønner) døde, forlangte Jens Ketilson og broren Anders Ketilson arv i gården Skede i Hackås på sine hustruers vegne. Det ble avsagt dom i saken, og den lød på at de hadde ingen rett på gården Skede, men derimot rett på en sjettedel i i Västerhus! Västerhus hadde omkring 1490 blitt solgt av Skunchene til Uppsala Domkirke, men Olov og Nils Jenssønner, som nå var døde, hadde tidligere bekjentgjort at deres arverett var blitt forbigått ved dette salget. Da den svenske erkebiskopen i Uppsala, Johannes Magnus, hadde visitas i 1525, tok Jens Ketilson og noen andre gården Västerhus i "arrest" I 1533 fikk prosten i Oviken, Erik Andersson (han var på svenskenes side i striden om Jämtland) Västerhus i forlening, men da klaget Ingrid Jensdatter Skunch i Billestad og hennes seks sønner. De forlangte at deres rett til godset ble gjort gjeldende. Selveste Vincens Lunge (bl.a. stattholder for det nordenfjeldske Norge. Han ble senere drept av erkebiskop Olav Engelbriktssons menn på et møte i Trondheim i 1536) tok opp deres sak. Han skrev brev til svenskekongen Gustav Vasa, som lovet å se nærmere på saken. Hvordan utfallet ble vet jeg ikke, men året før hadde Gustav Vasa forsøkt å få avsatt Ingrids to sønner, som var kyrkoherder i Jämtland, fra sine embeter, så de hadde nok ikke noen høy stjerne hos svenskekongen Jens Ketilson ble siste gang nevnt i skriftlige kilder i februar 1542.
|
1477 - Ja, ukjent dato
[1] 
: Adresse
: Sted
: By
: Kommune/Prestegjeld
: Stat/Fylke
: Land
: Verdensdel
